- Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

–Alle advokatene her har eget kontor. Men jeg ville gjerne likt å prøvd ut hvordan det er å jobbe i landsskap, så jeg har en plan om å få i gang et prøveprosjekt. Vi jobber mye i team uansett og jeg opplever ofte å sitte mer på møterom med to-tre kollegaer enn på kontoret.

–Hvordan kommer du deg på jobb?

–Jeg er ikke stor på kollektivtrafikk, dessverre. Det har jeg dårlig samvittighet for, jeg burde tatt bussen innimellom. Jeg bor på Jakobsli og når jeg kjører Strindheimtunnelen er jeg på Solsiden og kontoret i løpet av fire minutter. Jeg kjører sammen med kona som jobber på Nedre Elvehavn da, så vi er i alle fall to i bilen.

–Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

–Jeg tror ordet som vil dukke opp oftest er engasjert. Jeg er veldig engasjert i både firmaet og advokatgjerningen, og i å utvikle hundreåringen Arntzen de Besche til et moderne advokatfirma.

–Drar du på fest sammen med dine ansatte?

–Nå er det ikke så ofte vi har tid til å gå på fest, men når vi gjør det drar vi alle sammen. Vi er en godt sammenspleiset gjeng, og det er naturlig for meg å delta. Hadde jeg ikke deltatt ville det skapt en distanse mellom meg som leder og de jeg er satt til å lede, og en slik avstand ville gjort det vanskeligere å dra i samme retning. Det er kreativt å møtes i andre settinger iblant, og så er det jo også svært hyggelig.

–Er du også med på nachspielene?

–Av og til er jeg med, men det er sjeldnere nå enn for ti år siden.

–Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

–Det er rett og slett å si ja til å bli sjef. Jeg hadde i utgangspunktet ikke noe ønske om å bli det, siden jeg trives svært godt med å være utøvende advokat. Det er gjerne slik i advokatfirmaer at ingen vil bli ledet og ingen vil heller lede. Vi er en gjeng individualister, men som noen bør trekke i samme retning. Jeg endte opp med å takke ja til sjefsstillingen fordi jeg etter flere år i styret har god kunnskap om firmaet og er veldig engasjert i alt som skjer her. Jeg lot meg overbevise om at jeg var riktig mann, men jeg jobber som advokat i tillegg.

–Hvordan inspirerer du dine ansatte?

–Jeg forsøker etter beste evne å skape et humørfylt, positivt og kreativt arbeidsmiljø. Jeg mener også at jeg er rimelig flink til å anerkjenne god innsats, og gi positive tilbakemeldinger.

–Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

–Jeg har flere venner her, også flere gamle studievenner, men ingen av dem er det jeg vil definere som omgangsvenner. Vi ses ikke i helger og ferier. Partnerne på kontoret ser jeg jo så mye, at det blir litt viktig å verne om fritiden og heller se andre, som familien blant annet. Jeg tror de fleste advokater har forholdsvis liten vennekrets, rett og slett fordi vi jobber så mye. Når det er sagt; jeg kunne godt vært omgangsvenn med noen jeg er sjef for. Det er mest tilfeldig at jeg ikke er det.

–Er du også familiens sjef?

–Nei, absolutt ikke. Akkurat nå er det en ung irsk herre med fire bein som er sjefen, han utfordrer både meg og kona i rollen. Han er halvannet år og omregnet i menneskeår er han midt i puberteten. Det gir jo sine utslag, han har blant annet et ekstremt markeringsbehov. Vi både går på kurs og leser bøker, og har et håp om å snart ta over sjefsrollen igjen. Vi har også to barn i huset, men begge har blitt så store at de snart flytter hjemmefra.

–Hva er ditt beste resultat i Birken?

–Der har jeg aldri deltatt, men det er mange her på kontoret som deltar. Advokater har ofte et sterkt konkurranseinstinkt, og mange gjør det også svært bra. For min del tenker jeg at jeg konkurrerte så mye i ungdommen at jeg har konkurrert fra meg, dessuten har jeg kommet i en alder hvor det er best å trene sånn passe. Jeg går og jogger med hunden og om vinteren går jeg mye på ski i Meråker hvor vi har hytte. Men hvem vet, skulle noen utfordre meg så står jeg plutselig på startstreken.

–Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

–Nei, absolutt ikke. Som sagt var det ikke det jeg egentlig ville bli, det er advokat som er min viktigste rolle. Det er spennende å være med å utvikle firmaet i en periode hvor advokatrollen endrer seg raskt og hvor vi må være i forkant hele tiden, men heldigvis er det flere yngre advokater her som åpenbart er kandidater til å ta over. Jeg gir gjerne stafettpinnen videre etter hvert.

Ann Iren Bævre951 98 788ann.iren.bevre@adresseavisen.no