– Vi vil ha vår del av kaka. Det er egentlig så enkelt som det, sier Stein Sigurd Haugen, leder i verkstedklubben ved Skala Fabrikk.

Orienterte medlemmene

Tirsdag ettermiddag ledet han et møte der medlemmer i Fellesforbundet i bedriften på Heggstadmoen i Trondheim ble orientert om status i meglingen som nå pågår i Oslo. Alle de 58 medlemmene som er organisert i Fellesforbundet i Skala vil bli tatt ut i streik fra fredag, dersom det blir arbeidskonflikt i frontfagoppgjøret fra fredag.

foto
Medlemsmøte: 58 fagorganiserte i Skala håper på reallønnsøkning, og er rede til å gå til streik for kravet. Klubbleder Stein Sigurd Haugen (til høyre) orienterte tirsdag ettermiddag om meglingsinnspurten. Til venstre i gul jakke organisasjonsarbeider Erling Weydahl i fellesforbundet. Foto: Terje Svaan

Meglingsinnspurt

Om det blir streik blir klart fredag klokken 00.00. I praksis vil det sannsynligvis ta lenger tid, fordi nattetimene går fort i den intense meglingsinnpurten hos Riksmekleren.

– Under pandemien har vi hatt to år med dårlige lønnsoppgjør, der vi har mistet kjøpekraft. Lønnstilleggene har vært lavere enn prisøkningen, selv om økonomien i samfunnet går bra. Det er grunnen til at vi mener det er rett og rimelig med reallønnsøkning, slik at arbeidstagerne får sin del av kaka, sier Haugen.

28 600 kan bli tatt ut i streik

På landsbasis vil cirka 28 600 fagorganiserte gå ut i streik fra fredag, dersom det ikke blir enighet i meglingen. Disse er 27 600 medlemmer i LO-forbundet Fellesforbundet og cirka 1000 medlemmer i YS-forbundet Parat. I Trøndelag vil omlag 2250 medlemmer i Fellesforbundet bli tatt ut i en eventuell streik. I tillegg kommer noen i Fagforbundet Parat, som også er en del av det såkalte frontfagoppgjøret som innleder vårens lønnsoppgjør.

foto
Arbeidsfolk: Industriarbeiderne ved Skala Fabrikk er organisert i Fellesforbundets avdeling 12, som omtrent tilsvarer tidligere Sør-Trøndelag. Foto: Terje Svaan

– Bedriftene gjør det godt

Klubblederen ved Skala Fabrikke understreker at store deler av næringslivet har gjort det godt under pandemien.

– Det er selvsagt noen virksomheter som går dårlig, men det er det alltid. Alt i alt går det veldig bra både i næringslivet og i norsk økonomi. Bedriften der jeg jobber er et eksempel på det. I fjor hadde Skala det nest beste resultatet bedriften har hatt i de 15 årene jeg har jobbet her, sier lederen i verkstedklubben.

Skalas fabrikk på Heggstadmoen produserer rustfrie melketanker til landbruket.

foto
Melketanker: Fabrikken på Heggstadmoen produserer rustfrie melketanker som denne. Foto: Terje Svaan

– Ikke bra for norsk økonomi

Stein Sigurd Haugen peker på at det ikke er bra for norsk økonomi med år etter år med reallønnsnedgang.

– Det gjør at arbeidstagerne mister kjøpekraft, og derfor kan kjøpe færre varer. Det går ikke i lengden. Det rammer aktiviteten i samfunnet.

– Vi må ha realllønnsøkning

– Hva vil være et godt lønnsoppgjør i 2022?

– Det vil være alt over anslaget for økning i prisene. Siden anslaget nå ligger på 3,3 prosent, vil alt over det være et bra oppgjør. Kommer vi lavere, vil vi miste enda mer kjøpekraft, sier Haugen.

foto
Klubbleder: Stein Sigurd Haugen mener det er uheldig for norsk økonomi hvis store arbeidstagergrupper må tåle reallønnsnedgang i år etter år. Foto: Terje Svaan

Tallet på 3,3 prosent økning i konsumprisindeksen i 2022 fra Teknisk Beregningsutvalg er usikkert og kan bli høyere.

Haugen minner om at også lånerenta går opp, og den er ikke regnet inn i prisøkningen som legges til grunn.

– Siden mange har lån, vil det si at mye av et lønnstillegg uansett vil bli spist opp av renter på lån. Vi vet også at matvarer kommer til å bli dyrere, i tillegg til økningen i drivstoffprisene.

Har ikke dårlig samvittighet

– Har næringslivet råd til så høye tillegg som dere krever?

– Ja, det store flertall av bedrifter klarer det fint. Noen vil få lavere overskudd, men det har jeg ikke dårlig samvittighet for, sier Stein Sigurd Haugen, leder for medlemmene i verkstedklubben ved Skala Fabrikker.

Industrien først

Lønnsoppgjøret 2022 er et forbundsvist hovedoppgjør. Som tidligere ved hovedoppgjør gjennomføres det etter frontfagmodellen, som betyr at den konkurranseutsatte delen av industrien er først ut. Resultatet der blir modellen for resten av den sentrale delen av lønnsoppgjøret.

Offentlig sektor før 1. mai

Etter frontfagene kommer resten av privat sektor og hele offentlig sektor. I stat og kommune er forhandlingsfristen 30. april.

At det er et hovedoppgjør i år innebærer at det kan forhandles både om lønn og andre deler av tariffavtaler, slik som blant annet pensjon, arbeidstider og ulempetillegg, eller nye tema.

Dette krever de

Fellesforbundets to hovedkrav da forhandlingene i frontfagene startet var for det første reallønnsøkning, det vil si mer å rutte med, og for det andre ekstra tillegg for lavtlønte.

NHO og Norsk Industris hovedargument i mot høye lønnstillegg er at mange bransjer har hatt det tøft under pandemien og at utviklingen i verdensøkonomien er usikker på grunn av krigen i Ukraina.

Lokale oppgjør

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har pekt på at det er stort strekk i laget i bedrifters lønnsevne. Han tar derfor til orde for at en stor andel av lønnsøkningen må tas ut ved lokale forhandlinger og ikke som del av det sentrale lønnsoppgjøret.

foto
Frontfagene: 28 600 fagorganiserte i industrien, de såkalte frontfagene, går til streik fra fredag, hvis det ikke blir enighet i vårens første lønnsoppgjør. De fagorganiserte ved Skala Fabrikk vil bli ledet av sin klubbleder Stein Sigurd Haugen, men medlemmene i verkstedklubben har ikke vært i arbeidskonflikt på veldig mange år. Foto: Terje Svaan

Hvor mye stiger prisene?

For å være sikret økt kjøpekraft må lønningene øke mer enn utgiftene. I fjor og så langt i år har prisene steget mer enn de har gjort på 30 år.

Hvor mye prisene vil stige vil avgjøre om arbeistagere får mer å rutte med eller ikke.

Anslagene for prisvekst og fasiten for den faktiske prisveksten i 2021 viser at det ble bom i fjor. Anslaget som ble lagt til grunn i lønnsoppgjøret i 2021 var at prisene ville stige med 2,7 prosent. Fasiten viser at prisene steg med 3,5 prosent.