Forfattere, kritikere og litteraturforskere møttes til debatt under heldagsseminaret «The 50 year argument: Kulturkritikk – en forutsetning for demokrati?» under Kosmorama onsdag.
Seminaret ble arrangert i samarbeid med NTNU, der blant andre forfatteren Linn Ullmann og kritiker i Klassekampen, Kaja Schjerven Mollerin, deltok som innledere og debattanter. Begge er opptatt av hvordan muligheten for langsom og egen tenkning er i ferd med å forsvinne helt.
Setter kulturkritikk på dagsorden
Fravær av selvrefleksjon
- Korte tidsfrister og noen sider ved sosiale medier vanskeliggjør en form for langsom tenkning. Vi har hele tiden kontakt med andres reaksjoner. Og dette vanskeliggjør det å få et eget rom å tenke i, noe som er en forutsetning for å levere selvstendige analyser av kulturen, sier Mollerin og får full støtte av Ullmann. De tror at det kun er gjennom å tenke langsomt at du kan komme frem til noe eget.
- Vi står jo i dag overfor en av de verste katastrofene på lang, lang tid. Og den debatten foregår som en kjapp greie, enten det skjer på sosiale medier eller i Stortingets korridorer, sier Ullmann. Hun understreker at det nå formes et språk om migrasjon som er alarmerende med tanke på hvordan vi tenker rundt menneskerettigheter og andre mennesker.
NTNU og Kosmorama samarbeider
Nytt debattspråk
- Sylvi Listhaug, som er representant for regjeringen, er i ferd med å utforme et språk for hvordan vi skal snakke om dette. Og det er et språk som tidligere hørte hjemme i kommentarfeltene, sier Ullmann som opplever dagens debatter som en slags autopilot. Vi sier det vi alltid har sagt fordi det ikke er tid til å tenke neste ledd eller gå gjennom alle leddene av et resonnement. Heller ikke når det gjelder de viktigste tingene som berører vår tid.
- Det tar tid å lage enkelte matretter, og du kan ikke «fastfood it forward». At vi reflekterer over andre og ikke bare tar vårt eget ståsted for gitt er helt essensielt. For tenk om det ikke er sånn, og heller ikke sånn, og det tar tid å holde med disse sånn'ene. Og det er disse samtalene vi har med oss selv som er kritisk tenkning, sier Ullmann.
En del av problemet med dagens kulturkritikk og dagens debatter er fragmenteringen som skjer gjennom sosiale medier, og spesialiseringen, ifølge Mollerin.
Aftenposten beklager tegneseriestripe
Flere perspektiv i debatten
- Det den ideelle kulturkritikken bør gjøre er jo å kunne tenke på tvers av felt, noe som innebærer å ha et overblikk over et fagfelt eller en samfunnssituasjon. Betydningen av å kunne ha ulike faglige perspektiver inn i forståelsen av de ulike emnene er uvurderlig, sier Mollerin.
- Jeg tror det første man må gjøre er å møte seg selv i døren hele tiden. Og det har blitt noe vi er redde for å gjøre. Alt kommer an på perspektiv, hvor du står og hva du ser. Hvis du står et litt annet sted, ser du noe helt annet. Men det tar tid å flytte seg fra sted til sted, og av og til er det en umulig øvelse, supplerer Ullmann og legger til at dette ikke handler om tidsklemma vår, at vi må jobbe der og følge barn dit osv. Det handler om hva det er forventet at vi skal bruke hjernen vår på i dag.
- Alt er speedet opp, men det er ikke alt det går an å speede opp. Som refleksjon, blant annet .
Kulturens grep om skolen
Populistisk språkbølge
- Det populistiske debattanter og politikere gjør i dag, det er å begynne med å si at de snakker rett fra levera. Og dermed fremstilles det de sier som en ekthet og genuinitet som langsom tenkning ikke har. Hver gang noen sier dette, eller at «de sier det som det er», da skal man være skikkelig på vakt. Det er det motsatte av tenkning og refleksjon. Det er verken ekte eller ærlig, avslutter Ullmann.