Innenfor glassfasaden på Kimen kulturhus i Stjørdal er akkurat en av to store veggflater ferdig montert med bilder. Ragnar Wold tar et steg tilbake for å se hvordan bildene opptrer sammen.
Metamorf retter blikket oppover
- Noen av bildene kjemper litt mellom hverandre, men det kan slå ut positivt, sier han.
På den ene siden henger et par fargerike, nokså abstrakte malerier fra 1980-årene og i midten henger en serie mørkere collager, noen så tidlige som fra midten av 1950-tallet. Lengst til høyre henger tre landskapsmalerier i grønt og sort, de mest figurative bildene i utstillingen.
Permisjon for å formidle farens kunst
- Jeg var usikker på om noen av disse skulle være med, men de finner en plass, sier Roar Wolds sønn. Han har nå tatt seg ett års permisjon for utelukkende å få oversikt over og system i farens produksjon.
- Disse landskapsmaleriene viser tydelig hans interesse for dansk modernistisk maleri. Den danske samlingen i Trondheim Kunstmuseums samlinger er det jo blant annet min far som var med på å bygge opp.
Reiser til Spania med 60 malerier
Utstillingens 31 motiver befinner seg i krysningen mellom det figurative og det abstrakte og viser en hel rekke arbeidsmetoder og perioder i kunstnerskapet. Landskapet ble denne gang omdreiningspunktet.
- Med dette grepet og detteutvalget forsøker jeg å få frem hans overgang fra det figurative til det han selv benevnte som det transfigurative, derav utstillingstittelen Landskap/Transfigurasjon.
Absolutt gehør for farger
Roar Wold, som utgjorde en av kunstnerne i den velkjente Gruppe 5 på 1960-tallet, stod ikke bare det europeiske moderne maleri nær, men også det trønderske landskapet. - Du ser den trønderske naturen overalt i hans kunstnerskap, uansett stil. Men sett bort i fra denne løselige eller assosiative tematiske tråden, må den fungere romlig som utstilling. Min far var jo kjent for å ha absolutt gehør for farger. Alle disse maleriske forhandlingen med flaten tror jeg har en stadig relevans og jeg prøver å få frem en dynamikk i selve monteringen også.
- Der, mellom de fire bildene der, ser du jo Roar Wold-krysset, skyter medkurator og montør Tor Karlsson inn.
- Måten vi har hunget opp disse fire bildene på danner et samlet kvadrat, men møtet mellom bilderammene innenfor dette kvadratet får frem et forskjøvet kryss på bakveggen. Et Roar Wold-kryss!
SVERRE KOREN BJERTNÆS: - Vi er nødt til å ta stilling til verden rundt oss (Pluss)
Etter denne bemerkningen trer de mange kryssformasjonene enda tydeligere frem i bildekomposisjonene.
Noen av bildene vekker gjen-kjennelsen, men nesten halvparten av dem har aldri blitt vist offentlig før.
- Alle disse er jo i privat eie og noen av dem hadde jeg aldri sett før. Noen har jeg nettopp fått tilbake fra rammemakeren. De har ikke vært i ramme før nå. Selv om han var kjent for ikke å bry seg om innramming og andre omkringliggende faktorer utenfor bildeflaten, synes jeg at de nye rammene fremhever noen fine kvaliteter og teksturer, sier sønnen.
Husker en engasjert far
De stadige gjenoppdagelsene og nyoppdagelsene i farens verksproduksjon maner frem minner fra hverdagen som finner koplinger tilbake til bildene.
- Jeg husker han så med intenst engasjement på fotballkamper på tv. Han ante ikke hvem som spilte eller hva stillingen var. Oppmerksomheten var knyttet, som i maleriet, til bevegelsene og formene på flaten, i dette tilfellet gressbanen det ble spilt på.
Verk av «Gruppe 5» stilles ut på Gråmølna
Etter Wolds død i 2001 har det vært få større utstillinger viet hans kunstnerskap. Foruten en minneutstilling umiddelbart etter hans død og noen andre mindre visninger, mangler det en massiv retrospektiv visning.
- Med hensyn til den begrensede veggplassen, har vi måttet velge bort mange verker som først var tenkt innlemmet. Den kanskje fremste prioriteten for meg i tiden som kommer er å gjøre produksjonen hans mer tilgjengelig, mer synlig, understreker Ragnar.
Kimen kulturhus, Stjørdal. «Landskap/Transfigurasjon» 05. mars – 13. mars.