Etterpå har det bare ballet på seg. I dag leder hun mannsbastionen Rosenborg Ballklub – trøndersk idretts viktigste institusjon.

Hun kom til Rosenborg i 2005. På det tidspunktet var klubben fortsatt Champions League-deltager og hadde et svært solid navn i europeisk fotball.

LES KOMMENTAR: Nødet til makten (PLUSS)

Som arrangementssjef representerte hun RBK utenlands og pratet med Uefa-representanter, fortrinnsvis herrer i dress og slips.

– Da jeg møtte dem, og de så meg, spurte de om det kom noen fra Rosenborg.

Dyrhaug humrer litt når hun forteller dette. Hun bruker ikke mye tid på å gruble over utfordringene med å være kvinne i toppfotballen, men akkurat denne historien signaliserer hvordan situasjonen har vært, og fortsatt delvis er.

TIPS OSS: Har du innspill til vår maktserie? Ta kontakt her

– Det er blitt mer vanlig å være kvinne i toppfotballen nå, men jeg er ikke så opptatt av det med kvinnekvotering.

Da hun startet sin karriere som organisator innen idretten, var det ikke behov for å kvotere henne inn. Tove var 13 år, og ble engasjert som oppmann for pikelaget til Varden. I en årrekke hadde hun ansvaret for pike- og damelaget i hjemkommunen.

Hos vaktmesteren

– Det er litt spesielt å gi oppgaven til en 13-åring. Barna mine hadde jo mer enn nok med å pakke bagen da de var like gamle, smiler Dyrhaug.

Hun var oppmann både for håndball- og fotballaget i bygda.

– Dette var jo før telefonens tid, så jeg var på vaktmesterkontoret på skolen i Meråker for å avtale kamptidspunkter og kjøring til bortekamper.

Nå er hun toppsjef i Rosenborg. Folkelig, arbeidsom og tydelig godt likt i de aller fleste leire. I hvert fall blant RBK-ere med påvirkning. Ivar Koteng har aldri lagt skjul på at han er tilfreds med at Dyrhaug leder klubben. Og høvdingen selv, Nils Arne Eggen, var en av pådriverne for at hun skulle si ja til jobben.

– Jeg husker han var irritert over at jeg ikke sa ja den gangen Hroar (Stjernen) ble ansatt i 2011.

Støtte fra Eggen

Da Stjernen var ferdig som RBK-sjef sommeren 2013, ble Dyrhaug konstituert som toppsjef, men hun var ikke lysten på å ta over jobben på fast basis.

På sensommeren, noen uker etter Stjernens avgang, var hun nettopp kommet tilbake fra ferie. Inn på Brakka kom Nils Arne Eggen.

– Da han møtte meg, tok han meg med på kjøkkenet, for at mediene ikke skulle høre hva vi pratet om.

To år tidligere hadde det blitt avisstoff da trenerlegenden lanserte Dyrhaug som sin kandidat til å overta etter Nils Skule. Dyrhaug orket ikke nye oppslag.

– Hva sa han til deg?

– Han var veldig klar på at jeg burde ha sagt ja forrige gang, og at jeg nå måtte si ja, fordi det var det beste for klubben. Han presset meg ikke, men sa klart ifra hva han mente.

Dyrhaug klager ikke over forsøkene på påvirkning.

– Det ville ha vært verre å ha Eggen imot seg, så jeg synes det er greit.

– Hvorfor tror du Eggen ønsket deg så sterkt?

– Jeg tror han føler at jeg står for RBKs verdier, at jeg er arbeidsom, representerer kontinuitet og tør å si ifra.

Inhabil i Northug-saken

– Var praten på kjøkkenet avgjørende?

– Nei, egentlig ikke. På det tidspunktet ønsket jeg å fortsette som arrangementssjef. Etter hvert, da jeg hadde satt et preg på organisasjonen som konstituert leder, kjente jeg at jeg burde ha funnet noe annet å gjøre om det kom en ny daglig leder. Derfor sa jeg ja.

I tillegg til toppjobben i Rosenborg er hun medlem i skistyret. Da Northug-saken nylig ble diskutert, fikk imidlertid ikke Dyrhaug være med. Coops avtale med Rosenborg, sønnen Niklas' deltagelse på landslaget og hans tette vennskap til Petter Northug var årsak til at hun ble vurdert som inhabil.

Trenger to år til

Når hun skal vurdere sin egen innflytelse i både trøndersk og nasjonal idrett, innser hun at nettverket er verdifullt.

– Jeg har ikke tenkt på det tidligere, men det er nok det. Jeg kjenner dem som er viktig å kjenne.

– Hvor lenge vil du være sjef i RBK?

– Egentlig har jeg vært her ganske lenge, men når vi først måtte ta den snuoperasjonen vi nå er i gang med, så må jeg bli med både på ekstraomgangene og straffesparkkonkurransen. Vi er nesten på mållinjen, men det skal ikke mye til for at det bikker den andre veien, så vi trenger et par år til. Det hadde vært artig å være med på å snu skuta, både når det gjelder økonomi og å få ny sportslig suksess.