Det historiske vedtaket legger føringer for den største endringen mellom stat og kirke i Norge siden reformasjonen for 500 år siden, men for medlemmene av statskirken har det historiske skiftet foreløpig ingen praktiske konsekvenser.
- Det er først og fremst kirkelig ansatte og utsendingene på Kirkemøtet som vil merke at Den norske kirke blir en fri og selvstendig kirke.
Den mest merkbare endringen kommer allerede på Kirkemøtet i januar neste år, hvor Kirkemøtet for første gang må vedta et budsjett for kirken, forteller Harald Hegstad, leder for komiteen som siden forrige uke har arbeidet med "Veivalg for fremtidig kirkeordning".
Likekjønnet vigsel: Nidarosprester frykter å bli latterliggjort og stemplet
Grønt lys for kirkelig vigsel av homofile og lesbiske
Grensene for nestekjærlighet
Kirkemøtet avgjør budsjettet i januar
- Tidligere er budsjettarbeidet utført av kirkedepartementet og Kirkemøtet har ikke hatt innflytelse over en eneste krone på budsjettet. Fra 2017 bestemmer Den norske kirke hele pengebruken. Pengene blir overført fra staten som før, men Kirkemøtet må med bakgrunn i kirkerådets innstilling, avgjøre hvordan pengene skal brukes, sier Hegstad.
En tredjedel av midlene til kirkens kommer fra staten og går til å lønne kirkelige ansatte, prester og sekretariatet i Kirkerådet og Samisk kirkeråd, mens de øvrige to tredjedelene av driftsmidlene kommer fra norske kommuner og er lønn til andre kirkelige ansatte og penger til drift av kirkene.
Den utflyttede trondhjemmeren, som mandag tapte voteringen om ny leder i Kirkerådet mot Kristin Gunleiksrud Raaum, tror at budsjettdebatten på Kirkemøtet vil føre til større intern dragkamp om midlene i kirken.
- Jeg ser ikke bort fra at det vil dukke opp kirkelige lobbyister som vil forsøke å påvirke bevilgningene til ulike formål, sier Hegstad.
Rent bord for Åpen folkekirke under ledervalgene
Gunleiksrud Raaum ny leder i Kirkerådet
Kirkeminister Linda Hofstad Helleland: - Trenger kirkens bidrag i arbeidet med å integrere
Skrittvis reformer
Dokumentet "Veivalg for fremtidig kirkeordning", som ble vedtatt tirsdag, beskriver de videre reformene i Den norske kirke etter skilsmissen med staten.
- De videre reformene skjer skrittvis. Fordi Den norske kirke er fri fra sine bånd med staten, har den mulighet til å gjøre interne endringer. Målet fra kirkens side er å bli enda bedre i stand til å utøve sine kjernefunksjoner gjennom gudstjenester, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser.
Håpet er at pengene blir brukt på en mer effektiv måte enn tidligere, påpeker komitélederen.
- Hvilke andre interne endringer kan bli gjort i kirken de neste årene?
- Foreløpig er arbeidsgiveransvaret fordelt mellom bispedømmene og det kirkelige fellesrådet i hver enkelt kommune. På sikt legges det opp til lik organisering for alle kirkelige ansatte, men det er fortsatt stor uenighet hvordan dette skal gjøres.
- Vil ha en åpen, raus og inkluderende folkekirke
LES OGSÅ: Et endelig farvel til statskirken
Fire bånd som Kirken kutter til staten
Menigheter kan bli slått sammen
En annen reform er en ny inndeling av sognene, ikke ulikt det som nå skjer gjennom kommunesammenslåingene. Det avgjørende spørsmålet blir hvor stor hvert enkelt sogn og menighet skal bli i framtiden.
Det kan ikke utelukkes at flere menigheter, kanskje særlig i byene, kan bli slått sammen, noe som igjen åpner for en diskusjon om eventuell stengning av kirker, sier Hegstad.
I Sverige har staten åpnet for å bevilge midler til kirker som ikke lenger er i bruk. – Da opptrer staten som antikvarisk myndighet for å bevare kirkebygget. Også i Norge er det tatt til orde for en lignende ordning, sier Hegstad, som påpeker at stengning av kirker pleier å sette sterke følelser i sving på lokalplanet.
- Mange som sjelden eller aldri går i kirken, har likevel en tilhørighet til et kirkebygg fordi de ble døpt, konfirmert eller gift der, sier komitélederen.