Yaa Gyasis debut er en bredt anlagt fortelling hvor vi følger slektslinjene til to halvsøstre gjennom tre hundre år.

Det er bare den ene av dem som vet at den andre finnes, og selv om deres veier krysses, møtes de aldri. Effia, den eldste av dem, blir kone til en slavehandler, mens den yngste, Esi, tas til fange og sendes med slaveskip over til Amerika. I generasjonene som følger ser vi hvordan ufriheten begrenser livene deres på begge kontinent. For det er ikke bare Esis linje som rammes av slaveriets åk, også Effis etterkommere lever med konsekvensene av menneskehandelen.

På en av de første sidene i boka presenteres vi for alle familiemedlemmene vi skal følge, en ganske omfattende slektstavle, og jeg innrømmer at jeg tenkte at dette blir litt mye å holde styr på. Men det er ingen grunn til bekymring. Forfatteren gir hver karakter en egenart slik at leseren uten problem kan skille dem fra hverandre. Uten at noen av dem skildres som unntaksmennesker lever de alle sammensatte og bemerkelsesverdige liv.

«Komme hjem» står på skuldrene av andre romaner med samme temakrets. Fortellingene om Effi og Esi i Afrika ligger nært opptil Chinua Achebes klassiker «Mønsteret rakner», og reisen som Esis linje tar minner mye om Lawrence Hills «Noen kjenner mitt navn». Men der Hill lar en og samme person gjennomføre seilasen fram og tilbake over Atlanteren, bruker Gyasi flere generasjoner på å komme «hjem».

I romaner hvor vi følger samme hovedperson hele veien, blir det ofte sånn at leseren lettere involverer seg følelsesmessig enn når det er et mylder av karakterer. Og i så måte er det et vågalt grep Gyasi benytter, men i dette ligger samtidig bokas styrke.

Hver av personene ser ikke lenger enn til det nærmeste slektsleddet, det er bare de helt siste generasjonene og vi lesere som kan se det større bildet. Gyasi ønsker ikke å vise oss en «sann» fortelling, men forsøker å fange inn flere mulige. Det ender opp i en mektig mosaikk hvor helheten er sterkere og bedre enn hvert enkelt kapittel.

Anmeldt av MARIA ÅROLILJA RØ