Norge har siden tidlig i 2021 opplevd en stadig mer dramatisk og importert strømpriskrise, med store økte kostnader for husholdninger, næringsliv og offentlig sektor. Norsk vannkraft ble bygget ut for å dekke et stigende strømbehov for befolkningen i et av verdens kaldeste og mørkeste land. Vannkraften ble et velferdsgode for befolkningen og et konkurransefortrinn i utviklingen av norsk industri. Det vi nå opplever bryter med denne tradisjonen.
Regjeringen har satt inn strømstøttetiltak både til husholdninger og næringslivet, men dette har bare dempet noen av de verste utslagene av krisen. Så langt har Regjeringen ikke rettet søkelyset mot de grunnleggende årsakene til at vi er kommet i denne situasjon, og hvordan vi kan komme ut av den.
De høye strømprisene på kontinentet skyldes en kombinasjon av flere forhold. For det første har EU mislyktes med en ambisiøs overgang til fornybar energiproduksjon. Mens store deler av kjernekraften er stengt ned, må store mengder ny vindkraft og solenergi balanseres fra andre kilder. Dette gir et prisdrivende system der gasskraft og kullkraft må tre inn når det ikke blåser og når det ikke er sol. Dette dysfunksjonelle systemet er forsterket av redusert tilgang på russisk gass, noe som er blitt ytterligere forsterket etter Russlands angrep på Ukraina.
Et forsøk på å forklare strømpriser
De høye strømprisene i EU-landene og Storbritannia har smittet over på Norge, særlig som følge av de to nye strømkabler til Tyskland og England som ble satt i drift i 2021. Disse to kablene mer enn doblet eksportkapasiteten fra strømprisområde 2 (Sør-Norge) til høyprismarkedene på kontinentet og i Storbritannia, noe som har økt strømprisimporten betydelig. De økte strømprisene fra dette området har så smittet over til de andre prisområdene på Østlandet og Vestlandet. Men i langt mindre grad til Trøndelag og nordover på grunn av beskjeden utvekslingskapasitet.
Norge innførte verdens mest liberale energilov i 1991. Loven hadde gode intensjoner, og fungerte i mange år tilfredsstillende. Men loven åpnet for en ukontrollert liberalisering av strømmarkedene, og den politiske oppfølgingen har vært mangelfull. Det samme har de offentlige tilsynsorganenes oppfølging vært. Og offentlig eide selskaper har samarbeidet med internasjonale aktører slik at det har blitt en kommersiell struktur hvor omsetningsleddet av strøm tar ut store fortjenester uten å tilføre noen verdi for brukerne av strøm
Regjeringen oppnevnte en energikommisjon i februar 2022. Alternativ Energikommisjon (AEK) ble nedsatt av Industriaksjonen i mai 2022, fordi den regjeringsoppnevnte kommisjonens mandat ble oppfattet for snevert. AEK la nylig fram sin rapport og hvor det er fremmet en rekke forslag for å bedre kontrollen med norsk strøm, sikre lavere priser og beholde rimelig strøm som et konkurransefortrinn for norsk industri og sikre kraftbalansen.
AEK foreslår å frikoble norsk strømpriser fra det europeiske markedet og at det åpnes forhandlinger med EU og Storbritannia for å få full kontroll med flyten av kraft i de nye utenlandskablene til Storbritannia og Tyskland. Det foreslås at omsetningen av kraft både i engros markedet og detaljmarkedet må reguleres, og at strømselskapene, som Trøndelagskraft, avvikles. Strømselskapene håver inn milliardvis av kroner uten å skape noen verdier. De selger strøm og utsteder villedende fakturaer.
AEK mener at løsningene kan finnes innenfor rammene av EØS-avtalen og de forbeholdene som et flertall i Stortinget tok ved tilslutningen til EUs 3. energipakke i 2018. Dette krever at Norge tar initiativ til forhandlinger for å utnytte det handlingsrommet som EØS-avtalen gir. En rekke EU-land har truffet egne tiltak for å ivareta legitime nasjonale interesser. Det må Norge også kunne gjøre. På tilsvarende måte må Norge ta initiativ til reforhandling av avtalen med Storbritannia om bruken av kabelen til England.
Veien fram for vind
Norge har ingen kraftkrise, men erstatning av fossil energi og ny industri gjør at tilgangen på strøm må økes noe. AEK foreslår at det først og fremst gjøres ved å prioritere energieffektivisering og energisparing med nye og sterkere virkemidler. Eksisterende vannkraftverk kan oppgraderes og gis bedre insentiver til å kunne utnytte det tekniske potensialet. En mer aktiv satsing på solenergi bør også finne sted, og noe havvind kan bidra til bedre kraftbalanse på land ved å forsyne offshoreinstallasjoner og tilhørende landanlegg med strøm. Men dette er omstridt fordi strøm til olje- og gassektoren ikke har noen positiv klimaeffekt. AEK mener at vindkraftutbygging på land de neste tiårene er uaktuelt. På lengre sikt mener AEK det er viktig at Norge følger utviklingen av 4. generasjon kjernekraft. Kjernekraft gir strømproduksjon med lave CO₂-utslipp, samtidig som nye reaktorkonsepter reduserer risikoen vesentlig sammenlignet med tidligere generasjoner kjernekraft.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Å fryse ute og å bli fryst ut
Vanlige folks tur til å betale grunnrente
Tre kroner til mat? Livet er annerledes i Sveits