«Hva gjør de bostedsløse nå som det begynner å bli kaldt?»

ByBo har fått dette spørsmålet mange ganger siden oppstart i 2013. ByBo er et lavterskel boligsosialt tiltak i Kirkens Bymisjon Trøndelag. Tiltaket retter seg mot personer med utfordringer med rus, psykiatri og/eller krevende atferd, som er uten bolig, opplever boligsituasjonen som uholdbar, står i fare for å miste boligen sin eller som på andre måter strever med å bo stabilt og godt.

Svært få bostedsløse sover ute. Heldigvis. Samtidig er følelsen av å bli fryst ut en kulde som setter seg i kroppen, sommer som vinter. Dessverre havner fortsatt noen mennesker på gata. Sosialtjenesteloven forplikter kommunen til å sikre et midlertidig botilbud til den som ikke klarer det selv. Det er Nav som har ansvar for å oppfylle denne rettigheten.

ByBo har siden 2013 opplevd brudd på denne rettigheten i vår målgruppe. Sammen med de som ønsker det har vi gått tjenestevei i hver enkelt sak. Ved avslag kan vi bistå med å klage. Sakene har gått igjennom eller blitt omgjort, én etter én. Problemet er da at du kan ikke gi mennesker et sted å sove tilbake i tid. Du kan heller ikke mette en mage som var sulten for en uke siden, eller før helga. Den foreløpige rapporten fra Statsforvalterens tilsyn av nødhjelp fra Nav i Trondheim slår fast alvorlige avvik. De aller mest sårbare er de som i tillegg mangler tak over hodet.

Liv leves også mellom vedtakene. Vi har sett mennesker gjennomgå både overdoser og psykoser mens saken ligger til klagesaksbehandling. Ikke alle overdoser fører til død og de færreste psykoser gjør personer til fare for sine omgivelser. Samtidig er mennesker i slike situasjoner ekstremt sårbare, og det er fortvilende å være vitne til at dette skjer de som ikke får dekket grunnleggende behov. Vi ser mennesker og håp svinne foran øynene på oss. Kiloene raser, folk kommer på døra med sår på ut- og innsiden og forteller om en dalende tillitt til hjelpeapparatet. Her forsøker vi å være tett på, gjerne daglig eller flere ganger i uka der det er kritisk. Vi motiverer alltid den enkelte til å se fremover, til å stole på sine egne ressurser og til å beholde tiltroen til hjelpeapparatet. Dette er helt avgjørende, for flere vil trenge bistand ikke bare i den akutte situasjonen, men i lang tid etter det.

I 2017 avdekket Statsforvalteren at Nav i Trondheim ikke oppfylte lovens krav om midlertidig botilbud til alle som trenger det. I ByBo håpet vi dette skulle bety slutten på lovbrudd og krevende klageomganger. Det ble også en bedring, der flere fikk hjelp. Det ble med tiden opprettet ulike midlertidige botilbud, rettet mot ulike målgrupper. Til tross for dette har vi opplevd å stå på trappa på ettermiddagen, selv etter kontakt med Nav, og tatt avskjed med personer som ikke har hatt et sted å gå for natten. Trøsten har da vært at vi kan forklare veien til akuttovernattingstilbudene i byen.

I 2020 besluttet kommunen å avslutte akuttovernattingen for rusavhengige menn drevet av Frelsesarmeen og heller opprette et midlertidig botilbud for gruppen. Det er positivt at tilbudet nå oppfyller lovens krav, blant annet ved tilgjengelighet hele døgnet. Frelsesarmeen tilbyr nå seks midlertidige botilbud, noe som er en halvering av antall plasser. Frelsesarmeen meldte allerede forrige vinter at de hadde hatt nærmere hundre avvisninger ved overnattingstilbudet, der de fleste av disse skyldtes mangel på plasser.

Fortsatt er antallet plasser det samme og enkelte blir stående uten et tilbud, fordi det ikke er plass til dem. Nav prøver å avhjelpe gjennom å overføre penger så personen kan leie seg inn selv. Stedene som benyttes oppfyller ikke alltid lovkravene, ofte er det for eksempel ikke mulig å oppbevare eller lage mat. Til tross for dette er det flere som mottar matpengesats i denne situasjonen, det vil si 125 kr til mat pr døgn. Noen får ikke leid seg inn, for eksempel ved at de mangler legitimasjon eller blir avvist av andre grunner. Disse er overlatt til seg selv eller til andre som velger å hjelpe dem. Noen ønsker ikke å være til bry og drar derfor fra sofa til sofa. En del blir bedt om gjenytelser eller blir utsatt for fare, utnyttelse, vold eller overgrep. Bostedsløse rusavhengige kvinner er særlig utsatt. For dem finnes det ikke et midlertidig botilbud i Trondheim i dag.

For rusavhengige kvinner har kommunen kun ett akuttovernattingstilbud å tilby. Kommer flere enn to personer på døra, risikerer du å måtte dele rom. Selv om man har en rusavhengighet er man ikke nødvendigvis komfortabel med å sove på rom med en fremmed, ruset person. Noen velger derfor å gå ut i natten igjen. En kvinne som fra før var frastjålet både telefon og bankkort tok sjansen på å dele rom med en hun ikke kjente. Neste morgen var personen i den andre sengen borte og det samme var skoene hennes.

Det gjøres mye godt arbeid i byen vår for å ta vare på personer som strever med ulike livsutfordringer. Mange dyktige fagfolk med varme hjerter strekker seg langt for å hjelpe innenfor de rammer som er gitt. Vi som er satt til å hjelpe må ha alle nødvendige verktøy for å lykkes. I stedet møter vi kutt og manglende finansiering av det som nytter.

Så hva gjør vi i dag dersom vi står på trappa med en person som ikke har et sted for natten, selv etter vi har henvendt oss til Nav? I 2022 er første gang jeg har ringt politiet for å spørre om en person kunne overnatte på soning med åpen dør. Politiet sa at vedkommende var velkommen der den natten. Dette er ikke en verdig løsning for en person som med loven i hånd har rett på et midlertidig botilbud.

Det sies at det jobbes for flere plasser for rusavhengige menn og et tilbud for rusavhengige kvinner, og at dette skal være verdige og kvalitetsmessig gode tilbud. Det har nå gått fem år siden tilsynet som presiserte kommunens ansvar - å få dette på plass. Det haster, for hver eneste dag har en kommende natt. En ny vinter står for døren. Det er på tide at alle bostedsløse rusavhengige i byen vår både får og blir vist mer varme.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!