Jeg og kona er ansvarlig for oppdragelsen av to jenter. Vår jobb fra den dagen de ble født, var å gi en trygg og god oppvekst. Vårt ansvar har vært å skape et hjem der jentene våre blir rustet til å møte livet med alt det har å by på. Svært mange foreldre har ikke denne muligheten. Pårørende til barn i rus opplever offentlige instanser som mangler lovhjemler til å gi nødvendig hjelp. Skolen, helsevesenet, politiet, barnevernet og alle andre gode krefter ender opp med å peke på og henvise til hverandre – uten mulighet til å gripe inn med mindre barnet vil.
Som svært mange andre ble jeg berørt av teksten «Rett til å ruse seg til døde», som ble publisert hos NRK Ytring. Teksten trekker frem den uholdbare situasjonen mange foreldre, søsken og venner av barn i strevsomme situasjoner opplever.
Mer tvang og innesperring? Ja, kanskje det
Det kan være mange årsaker til at barn velger å ruse seg. Noen barn forteller om prestasjonspress, udiagnostiserte lidelser, søken etter spenning og flukt fra en vanskelig hverdag som hovedårsak. For noen er rusen en forbigående opplevelse, for andre kan den lede inn i et vanskelig liv.
Som far, politiker og medmenneske er jeg overbevist om at det er lettere å hjelpe barn, enn å behandle voksne. Som samfunn har vi ikke funnet den riktige måten å møte utenforskapet rus skaper. Det samme gjelder de samfunnsmessige problemene rusen forårsaker.
Støre-regjeringen varslet at de ville legge fram en ny forebyggings- og behandlingsreform. Denne reformen er nå utsatt og vil tidligst komme i 2024. For den anonyme moren innlegget til NRK Ytring og alle andre som er pårørende til barn og unge, kan denne utsettelsen være forskjellen på liv og død.
Bruk av tvang mot barn og unge er vanskelig og kan være problematisk. Likevel mener jeg at vi som samfunn må utrede ulike tvangsmidler for foreldre som ønsker å få barn bort fra et liv i rus. Jeg oppfordrer derfor et samlet politisk miljø på Stortinget til å snarest utrede hva vi kan gjøre for å sikre barn og unge muligheten hjelpen de trenger, også når de ikke innser hvor langt ut på skråplanet de har havnet.
Psykiatrisk fallitt
Rusdebatten ender ofte opp som en polarisert skyttergravsdebatt. Det kan ikke landets barn ta konsekvensen av. Barn skal ikke måtte vente en evighet på hjelp. Politikere har et ansvar for å rydde opp i systemet. Dette gjelder ikke bare rus, men også angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, store tilpasningsvansker og andre utfordringer som går ut over hverdagen.
I mitt Trondheim trengs det et reelt løft. Vi trenger å ikke bare snakke om kroner og øre, men om arbeidsforhold, lokaler, en kommune som er positiv og som bidrar til at de som ønsker å være til stede på en positiv måte i barn og unges liv får muligheten til det. En av de viktigste jobbene for meg hvis jeg blir ordfører i Trondheim, er å sikre en god fremtid for de som vokser opp i byen vår.
De politiske beslutningene vi tar lokalt og nasjonalt, vil prege samfunnet vårt de neste 70 årene. Derfor er det trist at regjeringen somler, og at man ikke innser alvoret. Nå må vi gå sammen. Hele det politiske landskapet må sørge for at vår viktigste framtidsressurs, barna våre, får en god oppvekst.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Psykisk helse er fortsatt en kampsak, hvorfor?
Gi barna mat på skolen