Astrid Lilliestråle Medlem av Klimautvalget 2050, til daglig Markedsdirektør i Enova
Signe Nybø Medlemmer av Klimautvalget 2050, til daglig Forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning (NINA)

 Vi kan ikke lenger spørre oss hvor vi skal kutte utslipp, men hvilke små utslipp vi kan tillate oss.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

2023 vil trolig bli det varmeste året noensinne registrert. Høye temperaturer og ekstremvær har satt sitt preg på nyhetsbildet gjennom året. Konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer begynner å bli tydeligere, og det haster å få på plass en ambisiøs klimapolitikk. Norge har lovfestet at vi skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 gjennom klimaloven. Det betyr at 90–95 prosent av alle klimagassutslipp må fjernes. Vi kan ikke lenger kan spørre oss hvor vi skal kutte utslipp, men hvilke små utslipp vi kan tillate oss å ha igjen, og hvordan de skal fordeles.

Hittil har politikken i liten grad lagt vekt på å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Tiltakene har vært rettet mot enkeltutslipp og teknologiutvikling mer enn omstilling av samfunnet. I tillegg har klimapolitikken lent seg på kjøp av kvoter fra andre land. Det holder ikke om vi skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn.

Vi har vært medlemmer av et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som de siste to årene har jobbet med å vurdere hvilke veivalg Norge står overfor for å nå klimamålene i 2050. Rapporten ble lagt fram i Stavanger den 27. oktober.

Lavutslippssamfunnet i 2050 skal være et godt samfunn å leve i for alle. Vi må ha effektiv ressursbruk, et konkurransedyktig næringsliv og en utvikling som sikrer naturmangfold og et bærekraftig velferdssamfunn. I Trøndelag ligger forholdene godt til rette for at vi skal lykkes i omstillingen. Vi har et fremtidsrettet næringsliv og verdensledende kompetansemiljø med NTNU, NINA og Sintef i spissen. Vi har mye areal, en lang kystlinje og rik natur. Trøndelag står for en stor andel av Norges jord- og havbruksproduksjon med betydelig eksport til internasjonale markeder. Som vi ser det, har Trøndelag har alle forutsetninger for å plassere seg i front i den samfunnsomstillingen Norge og verden skal gjennom.

Verden skal håndtere to store, sammenkoblede kriser samtidig: klimaendringer og tap av natur. Norge undertegnet Naturavtalen i desember 2022. Vi har dermed forpliktet oss til å beskytte og restaurere natur. Vi når heller ikke klimamålene uten å stanse nedbyggingen av naturen og ta vare på de naturlige karbonlagrene som finnes i havet og på landjorda. I Trøndelag har vi fremdeles store arealer med urørt natur og vi har fremdeles mulighet til å prioritere hvordan vi skal bruke arealene framover. Men det er reelle dilemmaer knyttet til bruk av naturarealer, særlig utbygging av fornybar energi. Derfor er det er viktig at samfunnet har en helhetlig plan for disse arealene før utbygging skjer. Utformingen av grunnleggende infrastruktur til transport og strømnett kan ha stor betydning for samfunnsutviklingen og gir det offentlige et spesielt stort ansvar. Utvalget anbefaler derfor at det lages en helhetlig nasjonal arealpolitikk som legges fram for Stortinget.

La oss heve blikket: Politikken må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe og at all økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser. Utvalget mener at velferd må vektlegges mer enn materiell velstand. Det vil være nødvendig å utvikle økonomien i mer sirkulær retning, siden mange av tiltakene for å redusere utslipp krever tilgang på ressurser som kraft, biomasse, kapital, arealer, mineraler, metaller og kompetanse. Dette perspektivet får ikke nok vekt når omstillingen vurderes sektor for sektor.

Energipolitikken blir sentral i omstillingen. Vi må produsere mer fornybar energi og vi må styrke energieffektiviseringen. Det er viktig å prioritere hva den fornybare energien skal brukes til. Utvalget anbefaler som et hovedprinsipp er at elektrifisering av sokkelen med kraft fra land skal unngås.

Petroleumsvirksomheten og jordbruket er sentrale i Norges veivalg mot lavutslipp. Selv med elektrifisering av sokkelen og karbonfangst og -lagring vil det gjenstå betydelige utslipp fra utvinning av petroleumsressursene. Utvalget foreslår at det utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet som legges frem for Stortinget. Som et naturlig skritt på veien mot avvikling av all videre leting, anbefaler utvalget et permanent stopp i letevirksomhet uten direkte tilknytning til eksisterende infrastruktur. I Trøndelag er ikke olje- og gassindustrien like dominerende som i andre regioner. Vårt sterke fokus på forskning og teknologiutvikling kan derimot brukes i omstillingen mot nye, grønne næringer og komme hele Norge til gode.

Trøndelag er et viktig område for matproduksjon. Men også denne sektoren må ta sin del av oppgaven, gjennom en kombinasjon av teknologi- og produksjonsforbedringer. Kjøttforbruket må ned. Redusert produksjon og forbruk av kjøtt må ikke erstattes av import. For: hvis utslippene fra jordbruket ikke reduseres fra dagens nivå, utgjør disse utslippene alene så å si hele utslippsbudsjettet i 2050.

Omstillingen mot lavutslipp må gjennomføres på en rettferdig og inkluderende måte med bred folkelig støtte. Den samiske befolkningen spesielt, må involveres bedre. Det er flere etiske argumenter for at Norge ikke bør utsette omstillingen. En sen og brå omstilling vil skyve kostnadene over på kommende generasjoner. Selv om Norge står for en liten andel av de globale klimagassutslippene, har vi et høyt materielt forbruk med tilsvarende høye utslipp per person. Å fire på ambisjonene er ikke aktuelt. Derfor må omstillingen starte nå.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!