Jeg kom til Trondheim i 1967, og siden har jeg blitt her. Nydelig by, passe stor, og trivelige folk! Men det er et og annet jeg stusser over når det gjelder forvaltningen av herligheten. La meg i denne omgang nevne tre forhold:
Hvorfor må trebygningen nederst i Prinsens gate (tidligere Naustloftet) stå der og råtne på rot? Det må jo være en skam for byen. Stikker noen en fyrstikk borte i der, brenner jo hele kvartalet opp. Har ikke kommunen ansvar og myndighet til å sette en stopper for forfallet?
Trenger teknologi-hovedstaden et teknologihus?
Ravnkloa var en gang en perle i byen, med fiskemarked og yrende liv. Nå ligger den ganske død. «Det går jo ikke buss hit lenger», sier de siste standhaftige forretningsdriverne. Og ja, nærmeste bussholdeplass er i Prinsenkrysset (400 meter) og utenfor Nova kino (500 meter). At Trondheim ikke lenger har en skikkelig fiskeforretning, er en skam. På Hamar, hvor jeg vokste opp, har de en fiskeforretning som er kåret til landets beste i flere år. Og det i Innlandet fylke. I Trondheim må man ta buss til Heimdal for å få tak i en skikkelig fiskemiddag. Snakker ikke kommunen med AtB?
Apropos Ravnkloa – å ta båten ut til Munkholmen en solskinnsdag var en opplevelse for både turister, nykommere og fastboende, voksne og barn. Spennende historie, bad, sol og is, og rekesmørbrød og pils i restauranten. En perle! Nå? Beklager stengt.
De klarere det i Kirkenes, i Trondheim virker det umulig!
Er ikke byens myndigheter glad i byen sin? Hva skal vi med «Visit Trondheim», egentlig?
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Hvor lenge har jeg råd til å sørge når barnet mitt dør?
Tid for å tenke nytt om bybane