«Måltidet er mer enn mat». Det er en av verdens viktigste kulturbærere for oss mennesker. Brillat-Savarin, berømt som livsnyter og gastronom har følgene sitat, «Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er».
Hver eneste dag avslører norske barn hva og hvem de er, og hvilken kultur de kommer fra med en matpakke. Noen har faktisk ikke ett kjøleskap å smøre en matpakke fra, mens sidemannen har ett kjølerom fylt til randen.
Måltidet startet for flere tusen år siden med samlingen rundt bålet der vi lærte å kommunisere, lage og spise mat. Nå har vi sittet flere hundre år rundt kjøkkenbordet og delt ikke bare maten, men våre gleder og sorger. Det å samles til måltidet handler om vår identitet, tilhørigheten og fellesskap. Det viser vår kultur. Måltidet har i oppgave å gjøre oss godt både fysisk, psykisk og sosialt. Nå har vi alle snart gått fra kjøkkenbordet. Nå springer vi rundt og har mellommåltid, ett måltid mellom to stoler. Dette gjør vi som storsamfunn, våre barn lærer dette fordi vi ikke har tid. Fordi vi har glemt at måltidet er mer enn mat. Dette går utover vår folkehelse fysisk og bidrar til utenforskap og store sosiale ulikheter.
Etterlyst: Politikere med større visjoner for Skole-Trondheim
For noen år siden drev jeg LianTunet. Vi hadde en pilot med 6. trinn på en skole i en bydel med god levestandard i Trondheim. Oppdraget fra Helsedirektoratet og kommunelegen i Trondheim var at vi skulle lære alle å smøre matpakke. Vi valgte å endre vår tilnærming til oppgaven fordi det var så stor forskjell på innholdet i kjøleskapet de hadde hjemme. Vi bestemte oss for å skaffe ett kjøleskap på deres trinnareal. Sammen med elevene lagde vi innkjøpsliste som var innfor riktig kostholdsråd og budsjett. Vi la inn de nye læreplanmålene med livsmestring, tverrfaglig undervisning og bærekraft i tillegg til læreplan for mat- og helsefaget som målbare barometer. Elevene fikk mye ansvar i å gjennomføre og administrer innkjøpslisten, kalkulering, innkjøp, servering, rydding og ta vare på restene som var igjen. Alt dette skulle forgå innenfor Mattilsynet sin mattrygghet. Målet var minimal bruk av ekstra personell og ingen ombygging av lokaler. Når vi oppsummerte etter seks måneder hadde denne piloten kostet kr 10,- per elev per dag, det var tilnærmet elevstyrt, men tilpasset daglig undervisning.
I Agder fikk barn gratis brødmåltid gjennom ett helt skoleår. Elevene sa i en undersøkelse at måltidet skapte bedre trivsel og lærerne fremhevet at barna hadde bedre ferdigheter på sosialt fellesskap. Barna sa at de lærte seg å dele, hvordan de oppførte seg mot hverandre, pratet og brydde seg om hverandre. Fra ansatte i skole og SFO har jeg hørt at mange barn har ikke «trening» i å sitte rolig under måltidet uten aktiviteter.
Gratis skolemat «koker bort i kålen»
Finland har hatt gratis skolemat siden 1948. Sverige har hatt en gradvis innføring siden 1940. Sverige har forskningsdata på at elever med skolemåltid vokser rakere og blir én cm lengre, disse barna tar lengre- og høyere utdanning som gir høyere inntekt som voksen. Elever som spiser godt fra barneskolen har bedre helse og bedre konsentrasjon i undervisningen. Forskning peker også på at adferd og sosialaksept er langt større blant disse barna og utjevner sosiale ulikheter.
Vårt prosjekt og prosjektet i Agder viser at det er mulig å få til mye både enkelt og rimelig med brødmat og ett kjøleskap med pålegg. Vi må slutte å snakke om skolemåltidet med varmmat, egen kokk og ny kantine. Fjerner vi matpakken smurt hjemmefra er mye gjort og det kan skje raskt.
En kommune med ca. 350 barn i grunnskolen kommer langt om man bevilger 1–2 millioner per år de neste fire årene. Kostnaden er lav og gevinsten er enorm for oss som samfunn.
Du som blir folkevalgt på mandag, ved første mulighet til å skape en varig og viktig endring, smør på ei raus brødskive med omsorg til våre 5–16 åringer.
Klar, ferdig alle skal være innfor!
Les valgkampsaker fra våre lesere her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Ingen enkle veier til makt
Ser for seg gratis skolemat allerede neste år