«Nedslående rapport om fiskehelse», skriver Adresseavisen på lederplass 16.mars. Avisen gjentar da det som i fjor på denne tida sto i samme spalte: «Vi må bry oss mer om oppdrettslaksen».
Det er dødelighetstallene som skriker mot oss i Veterinærinstituttets årlige fiskehelserapport og som er bakgrunnen for avisas bekymring. Over 100 millioner siste år, et tall som forteller om enorme lidelser for fisken. De høyeste dødsstallene registreres langs Vestlandet fra Karmøy til Stadt. Her må det reduseres!
Det som først og fremst er årsaken til disse høye tallene er rett og slett den hardhendte håndteringen fisken får ved behandling mot lakselus. Fjorårets leder siterer avdelingsdirektør Edgar Brun som konstaterer at dette skyldes «intensiv drift og hardhendt lusebehandling». I avlusingen brukes varmt vann og børste. Fisken blir stresset, immunforsvaret svekkes og fisken påføres sår og rifter.
Reduser sukker- og kjøttprodukter i barnehagene
Lusebehandling er nødvendig for å hindre at for mange luselarver slippes ut fra merdene. Larver som oppsøker og fester seg på utvandrende smolt fra lakseelvene og gir betydelig dødelighet hos den ville laksen.
Men til tross for at oppdretterne søker å få ned lusetallene i merdene, er rett og slett mengden laks så stor at reduksjonen av frisatte larver ikke blir nok. Det er vill-laksen som får lide for at oppdrettet har fått vokse så mye langs kysten vår.
For noen år siden ble et nytt system tatt i bruk for å minske tapstallene i oppdrettet, nemlig Trafikklyssystemet som myndighetene gjør bruk av ved sine vurderinger av tillatt mengde fisk i anleggene. Svakheten ved dette er at det utelukkende tar hensyn til lusetall. Noe som selvsagt har ført til næringas fokus på nettopp fjerning av lus. Dødelighetstallene er ikke inne i vurderinga i det hele tatt, noe som fra mange hold blir kritisert.
Jeg likte ikke tiktokere. Det var før
Regjeringa sier i Hurdalsplattformen at Trafikklyssystemet skal suppleres med såkalte miljøindikatorer. Det enkleste og sikkert mest effektive ville være å bruke dødelighetstall, men intet har blitt gjort, og det møter hard motstand fra oppdrettshold. Regjeringa nøler. Det er på høy tid at laksemengden langs Vestlandskysten blir kraftig redusert så næringa her kan oppnå bærekraft.
Et middel som Mattilsynet bruker på landbaserte dyrehold er fradømming av retten til å holde dyr. Kanskje det er noe som bør vurderes ved dramatisk høye dødelighetstall?
I den situasjonen vi har nå er det forstemmende å lese det som regionsjef i Sjømat Norge, Randi Grøntvedt, skriver i Adresseavisen 27. mars. Ikke ett ord om dødelighet og mengde laks i merdene, bare luftige formuleringer om biosikkerhet. Her gjelder det å ikke ta tyren ved hornene men prate om andre ting.
Vi forventer sterke tiltak fra fiskeriminister Cecilie Myrseth framover.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!