Produksjon av kjøtt, og særlig drøvtyggere, har høye klimautslipp. Vi produserer og spiser som samfunn helseskadelige mengder kjøtt. Noe som koster oss dyrt. I folkehelse, klimautslipp og ikke minst stadige dyretragedier. Dersom vi ønsker å redusere klimaavtrykket fra maten, må vi se på hva vi spiser.
Dette er godt begrunnet i utallige rapporter og fagfellevurdert forskning. En samlet miljøbevegelse, FNs klimapanel, vårt eget Cicero – norsk senter for klimaforskning, de nye kostholdsrådene, og sist men ikke minst den helt ferske rapporten fra Miljødirektoratet, peker alle i samme retning. Vi er nødt til å redusere vårt enorme forbruk av kjøtt.
Dette er de nye ernæringsanbefalingene: 15 råd om mat og drikke
Å følge de nye kostholdsrådene vil gi bedre helse, lavere utslipp, kreve mindre areal og dermed også forbedre egenberedskap og matsikkerhet. I dag spiser mange mer rødt kjøtt enn nødvendig, mens kun 18 prosent klarer å spise de anbefalte fem enheter frukt og grønt hver dag.
Å fylle tallerkenen med mer grønnsaker og mindre kjøtt kan også gi oss bedre dyrevelferd. Om så kun fordi færre dyr lider og dør. Selvforsyning og beredskap er kjempeviktig, og står ikke i motsetning til redusert kjøttproduksjon. Snarere tvert imot.
Nibio og Ruralis kom nettopp med en ny rapport som viser at selvforsyning faktisk vil øke dersom folk følger de nye kostholdsrådene – og ikke bare litt heller. Vi snakker bortimot om en dobling. Grunnen til dette er at vi vil kunne produsere mer mat på mindre areal, dersom vi dyrker plantemat direkte og mindre dyrefor.
Det tredje største utslippskuttet i den nye rapporten fra Miljødirektoratet handler om å spise i tråd med kostholdsrådene. Blant de ti største tiltakene er dette det eneste tiltaket hvor vi forbrukere har en aktiv rolle. Vi velger selv hva vi spiser og har derfor stor påvirkningskraft hver eneste gang vi handler og lager mat. Samtidig kan ikke dette gjøres til kun et individuelt ansvar.
Færre vektlegger klima ved valget – også blant unge
Norge har klart å endre bilparken drastisk på få år ved en helhetlig politikk som favoriserer elbiler. Fordi summen av alle kjøreturer har en stor effekt. Denne politikken har fungert veldig godt. Vi trenger en lignende helhetlig politikk om produksjon og forbruk av mat, som trekker i samme retning som helsevitenskap, klimavitenskap, og vedtatte mål om økt nasjonal selvbergingsgrad peker.
Det holder ikke å komme med en moralsk oppfordring til forbrukere om å ta bedre valg for seg selv og planeten. Gode og smarte miljøvalg må være enklere og billigere. Vi må øke kunnskapen om hvordan lage god og næringsrik mat, og slik mat må være lett tilgjengelig i skolen, kantiner, institusjoner, og ikke minst butikker og restauranter.
Vi trenger strukturelle tiltak som gjør det langt lettere for bønder å produsere klimavennlig mat, og vi trenger tiltak slik at vi forbrukere lett kan ta miljøvennlige og gode valg. Da vil både produksjon og forbruk gå i en retning som er bedre for folkehelsa, klimautslipp, selvforsyning, og dyrevelferd.
Dermed er det viktigste tiltaket hver og en av oss kan gjøre å stemme på partier som ønsker å endre systemene. Så er det også selvfølgelig bra om vi reduserer egne personlige utslipp.
Gi meg politikere som tenner på vann og avløp
Et tiltak alle kan gjøre, er å lære seg noen plantebaserte varianter av matretter man allerede spiser. Slik vil man drastisk senke sine egne klimautslipp. Det finnes mange gode oppskrifter som er både billige, sunne, gode og ikke minst lett tilgjengelige. Hver gang vi er i butikken for å handle mat kan vi ta klimabevisste valg.
Mange av de strukturelle endringene vil kunne gjennomføres på lokalt plan, og derfor vil jeg oppfordre folk til å stemme grønt, og helst MDG, i lokalvalget.
Godt valg!
Vi må gjøre noe med overforbruket
Trøndelag trenger turister og et levende reiseliv