Du, verden. Henrik Syse anklager Erlend Loe for lettvinthet og forenkling, og så går han rett i samme fella og gjør nøyaktig det samme i motsatt ende av skalaen.
Ja, da, naturligvis har kristendommen gjort en del bra opp gjennom. Blant annet mye i forbindelse med skole – sjøl om opplæringa var for å kunne lese bibelen. Dermed ble det en temmelig snever kunnskap, men la oss se stort på det; det la grunnen for en bredere skolegang.
Men kanskje mest for det som har med sykdom å gjøre, med klosterhager og dyrking av datidens medisin. Dermed også en tidlig utgave av medisinsk vitenskap.
Artig læll
Artig – og uhyre lettvint
Ut over det er det ikke mye å rope hurra for. Ingen har stått for så mye stigmatisering og påføring av skam som religion. Og direkte ondskap. Inkvisisjon, heksebrenning, forfølgelse, tortur og henrettelser.
Samfunnet går framover, kirka trekkes hylende og skrikende motstrebende etter, nekter å følge med før det har gått noen tiår. Deretter slår den seg på brystet og viser hvor tolerant og kjærlig den er.
Loe begår ikke to sørgelig utbredte feil. Religiøs tro er en stor bås, sammen med annen overtro. Om hundre år kommer vi til å snakke om «romersk, gresk, norrøn, kristen og muslimsk mytologi».
Ideen om at alle mennesker har et umistelig verd, har ikke nødvendigvis noe med kristendommen å gjøre. Jesu lære strider mot samtlige av de senere utarbeidede menneskerettighetene. Jesus støttet blant annet slaveriet, hvilket gjorde at norske biskoper støttet det amerikanske slaveriet til etter at det ble opphevet i USA.
Hvem har skylda hvis det går galt?
Det handler egentlig om tillit
Tyver i marka
Syse sier også at troen på vitenskap kan være livsfarlig uten verdier og grenser. Greit nok. Problemet er at det aldeles ikke er kun religion eller kristendom som har verdier og moral, noe kristne har en tendens til å innbille seg.
Men det kan være forskjell på årsaken til verdiene. Religion krever verdier av folk for ikke å straffe dem med evig pine. Humanister har verdier fordi de er riktige å ha, uten belønning eller straff som drivkraft.
Troen på sjamaner, flat jord og diverse alternative varianter virker uforståelig. Men religiøs tro er ikke noe bedre. Den har utspilt sin rolle, den er historie.
La den forbli der, og la oss gå videre med andre metoder.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!