I sin artikkel «Artig læll» (Adresseavisen 18/1) harselerer alltid velskrivende og morsomme Erlend Loe med alle de rare ting folk tror på. Man kan saktens la seg forbløffe over kommersielle sjamaner og troen på en flat jord.
Han begår imidlertid to sørgelig utbredte feil.
Artig læll
En småkonge til begjær
«Den som lyg …»
For det første slås alt i hartkorn. Religiøs tro blir plassert i en stor bås sammen med forestillinger og ideologier som enten påstår ting som går mot all grunnleggende naturvitenskapelig innsikt, eller som leder maktglade mennesker til redselsfull undertrykkelse og ødeleggelse. En slik behandling av kristen tro og den kristne teologiens tradisjonelle vitenskapssyn er dypt misvisende. Den vitenskapen som Loe selv setter så høyt, og som han sier han «tror på», har historisk sett på avgjørende vis vært formet av kristendommens forståelse av verden og mennesket. Mange av de fremste oppdagere og vitenskapsmenn og -kvinner gjennom historien har bygget sin utforskning nettopp på sin religiøse virkelighetsforståelse og tro. Og dette handler ikke bare om naturvitenskap. Grunnleggende etiske begreper som kjærlighet, nåde og menneskeverd har en dyp forankring i en jødisk-kristen forståelse av mennesket som skapt og med verdi. Selve ideen om at alle mennesker har et umistelig verd er nær utenkelig uten bakgrunnen fra et bibelsk og kristent verdensbilde.
Det er forstemmende å se hvordan en forenklet og svært grunn forståelse av religion og tro brukes til å skape myter om både naturvitenskapens og vår kulturs grunnlag og opprinnelse.
Tyver i marka
Nytt år, nye diagnoser
For det andre kan troen på vitenskap være livsfarlig uten verdier og grenser. To av de to mest ødeleggende ideologier verden har sett, nasjonalsosialismen og den totalitære kommunismen, var begge ektefødte barn av en moderne, tilsynelatende vitenskapelig forståelse av verden, der kristne og andre religiøse trosforestillinger ble enten maltraktert eller avskaffet med tvang – i fremskrittets navn.
Vi må heller kjempe for at tro og vitenskap skal kunne eksistere side om side, slik de har blant mange av vår tradisjons aller fremste tenkere og tankeretninger. For all del, vi skal ta oppgjør med forsøk på å bruke tilsynelatende åndelige – eller for den saks skyld vitenskapelige – innsikter til å selge budskap som er manipulerende, farlige eller direkte usanne. Og troens forståelse av verden skal ikke brukes til å avvise den empiriske naturvitenskapens funn. Sjarlataneri må utfordres og avsløres. Men det er noe helt annet enn å avvise åndelighet og tro som en sentral del av virkeligheten og av menneskenes liv.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!