I Jesu og englenes og den flate jords navn.

Jeg leser Simon Sebag Montefiores fascinerende «The World – A Family History». Den handler kort fortalt om hvordan herskere helt fra oldtiden har kommet til makten, hva de har trodd på og hvem de har tatt livet av underveis. Trosforestillinger har opp gjennom tidene motivert handlinger hvor svært mange har gått dukken. Og jeg kommer i tanker om hva folk tror på i dag. Det er fortsatt, for å si det forsiktig, de underligste ting. Naturligvis dominerer fremdeles de store religionene. Vi har ikke sluttet å bruke dem til å rettferdiggjøre det vi til enhver tid trenger å få rettferdiggjort. Replikken som Woody Allen legger i munnen på Max von Sydow i «Hannah og hennes søstre», er fortsatt gull: «Hvis Jesus kom tilbake og fikk se hva som foregår i hans navn, ville han aldri slutte å kaste opp».

Vårt behov for å tro på bisarre ting går langt forbi religionene. Mye av det er harmløst, men en konsekvens er likevel at forbløffende mye tankekraft brukes på ting verden hadde klart seg bedre uten. Det brenner rundt oss, mens vi, standhaftige som vi er i vår troslengsel, stadig sørger for å ha fokus andre steder enn på å forsøke å fikse det som må fikses (fattigdom, urettferdighet, krig, verdens naturmangfold, for å nevne det viktigste).

Ta amerikaneren Mark Sargent, frontkjemperen for «Flat Earth»-bevegelsen, som muligens, er det fristende å tilføye, er den dummeste av alle dumme bevegelser. Filmen om Sargent, «Behind the Curve», er en studie verdt hvis man, som meg, leter etter forklaringer på hvorfor vi lar oss distrahere av idioti. Sargent sier mye som er kostelig hvis man klarer å unngå å bli oppgitt. Refrenget er at makthaverne forgifter oss gjennom vaksiner og mye annet, samt påtvinger oss overdrevet mediefokus på transkjønnede og forsøker å dekke over at 9/11 var iscenesatt. Pentagon, Hollywood, Nasa, FBI, CIA og mange andre jobber sammen med myndighetene, mot folket, for å opprettholde løgnen om at jorda er rund. Mot slutten av filmen iscenesettes et eksperiment som én gang for alle skal bevise at jorda er flat. Det går an å gjette seg til hvordan det ender.

Her hjemme fins også en del eksotiske trosforestillinger. Sjaman Durek og Märtha Louise er garantert både hyggelige og fine mennesker begge to, og det gleder meg at kongehuset ekspanderer i overraskende retninger, men når man leser bøkene deres, finner man oppsiktsvekkende mange pussigheter. Dureks bok «Spirit Hacking: Shamanic Keys to Reclaim Your Personal Power, Transform Yourself and Light Up the World» er nok noe av det sprøeste jeg har lest. Side om side med opplagte tanker om at det gjelder å bidra til å skape glede og kjærlighet her på jorda, fins praktiske øvelser i hvordan vi kan nyttiggjøre oss vårt indre navigasjonssystem gjennom å kommunisere med kroppen vår for, eksempelvis, å finne ut av om det er i vår interesse å gå på stranden akkurat i dag. Har man lest Dureks bok, er det ingen grunn til å bli overrasket når forfatteren nå hevder at vesener kan ta bolig i barn slik at de fremstår som utagerende og aggressive, eller når han ber oss henvende seg til ham for å få råd om fremgangsmåter dersom vi er uheldige og får i oss en selvmordsånd.

Märtha Louises og Elisabeth Samnøys elleville «Englenes hemmeligheter – deres natur, språk og hvordan du åpner opp for dem» (2012) inneholder tips av typen: «La hjertet komme inn i kommunikasjonen med jordens hjerte og universets hjerte, og la de tre energiene forenes i hjertet ditt og skape en søyle». Deretter: «Klikk auraen din på plass en armlengde fra kroppen». Engler og auraflytting skader neppe noen, men, kan man tenke, står kanskje i veien for mer hensiktsmessig tidsbruk.

I tillegg tror mange på sitt eget folkeslags storhet, på at USAs maktelite er satanister, på at George Soros egenhendig styrer verden, på at covid var en måte å få kontroll på befolkningen og på tusenvis av andre fiksjoner. Samtidig er det mange som ikke tror på vitenskapelige fakta som for eksempel at menneskelig aktivitet påvirker jordas klima (én av fire nordmenn).

Som Fredrik Stabel alltid skrev i «Dusteforbund»-spalten sin: Gratulerer.

Selv tror jeg på vitenskap, og dessuten på hjemmebakt brød, melk, hvitløk, vennskap, sykling og kjærlighet. Artig læll.

Barn og mobil: Hvorfor er det så vanskelig? Adresseavisen og Litteraturhuset arrangerer samtale om temaet mandag 22. januar kl 19.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!