Lillian Sunde Frilansskribent og medlem av Facebook-gruppa «Vi som vil beholde turområdet ved Fuglmyra/Steintrøa slik det er»

La meg først få uttrykke hvor gnagende unødvendig det føles å fortelle oppegående voksne mennesker at natur er viktig.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Da jeg så planene for skianlegg med snøkanoner, stadion og seks meter brede veier i Strindamarka, tenkte jeg at dette er for dumt til å være sant. Jeg gikk selv på Steindal barneskole og Hoeggen ungdomsskole, og vi tok alle våre turer opp hit, sommer og vinter. Men det spiller jo ingen rolle hvor i all verden jeg tilbrakte min barndom, verken for natur og dyr der oppe eller for de som bruker området i dag. Det burde heller ikke være nødvendig å spille på følelser ved å for eksempel fortelle hvor begeistret og eventyrlysten min sønn ble da han fikk se området rundt froskedammen for første gang. For dette skjønner dere alle sammen.

Men tydeligvis ligger bevisbyrden på sånne som meg hver gang det legges planer legges for å ødelegge natur. Eller, sånne som meg … vi er jo alle sånne som meg som setter pris på en tur i skogen, kan du si. Jo da, men forskjellen er at jeg ikke krever at denne naturen skal endres og skades for å tilpasses min måte å bruke den på. Spørsmålet bør ikke være hvorfor vi skal beholde området slik det er, det burde være: Hvorfor i huleste tror noen at de har en helt spesiell rett til å stjele marka for seg selv?

Arbeidsplasser og penger, det er som oftest argumentene for å ødelegge natur og dyrka mark. Men nå er det altså den organiserte skiidretten. For det er ikke alle skifolk det handler om – jeg og min familie liker også å gå på ski når vinteren lager snø helt av seg selv. Det er sånne skifolk vi er, som oppsøker snøen. Vi krever ikke at snøen skal komme til oss. I hvert fall ikke når vi selv har vært med på å endre klimaet slik at forholdene ikke er der lenger.

Tydeligvis ligger bevisbyrden på sånne som meg hver gang det legges planer legges for å ødelegge natur, skriver Lillian Sunde. Foto: Privat

Det er visst altfor langt til Granåsen og for lite snø og vanskelig å rekruttere nye skiløpere på østsiden av byen. Men hvor viktig er det å ha skiidrett overalt? Er det en menneskerett å få gå på ski når det ikke er snø? Er skiidretten viktigere enn verdens, landets og kommunens klimamål? Jeg bryr meg ikke om at de har såkalt «nedskalert planene». Det er helt ubetydelige nedskaleringer, og det er ikke mer lovlig å rane banken «litt» enn å rane den veldig mye. Et stadionanlegg i dette området vil uansett ødelegge for den måten alle andre nyter marka på. Hvis det er vanskelig å gå på ski der du bor, så får du faktisk dra dit snøen og løypene er, eller finne deg en annen idrett.

Skal vi rive rådhuset og anlegge kunstig strand og innsjø med vindmaskiner fordi mine barn ser Home and Away og har lyst til å surfe? Nei, vi skal ikke det. Skal vi varme opp Rotvollfjæra i november fordi vi vil bade og det er urettferdig at vannet har blitt kaldt? Nei.

Et annet argument fra idrettslagene var vel at noen hadde «lovet dem». Og at de har arbeidet så lenge med planene at de er skuffa og føler seg holdt for narr. Vet noen hvor lenge folk har arbeidet for å verne natur? Dyrka mark? Hvor mange ganger løfter har blitt brutt, boliger bygd, vindmøller og plattformer satt opp til tross for enorme mengder kunnskap som sier at vi har nådd grensen? Hvor mange ganger har folk varslet om en stakkars utrydningstruet fugl for å prøve å bevare akkurat denne biten av natur en liten stund til? Hver lille tue man klarer å få spart, er midlertidig. Hver kamp naturen taper, er tapt for alltid. Klimarapportene viser forresten at det er vi som er utrydningstruet hvis vi fortsetter sånn. Vil det hjelpe om vi setter oss selv på rødlista?

Vi har en allemannsrett i Norge. Den bygger på friluftsloven, som blant annet sier at vi skal «verne friluftslivets naturgrunnlag» slik at «muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes».

Et stadionanlegg vil ta denne retten fra oss. Vi vil tilrettelegge naturen i hjel.

Men loven gir oss ikke et rettslig vern, fordi naturen ikke kan opptre på vegne av seg selv. Jeg, og alle andre som protesterer på disse planene, er derfor naturens menneskelige representanter. Men det er også dere politikere.

Vi er helt avhengige av at våre politikere tar ansvar. Den globale klima- og naturkrisen krever at vi alle tar ansvar på lokalt nivå. Hvor ellers skal vi ta ansvar, egentlig? Å ta vare på den naturen vi forvalter er grunnleggende for vår eksistens. Det går ikke an å si at skigåing er viktigere enn det.

Dette er derfor mine løsningsforslag:

Sett opp gratis skyttelbusser til Granåsen, Vassfjellet etc. de dagene det faktisk er skiføre.

  • Vern marka for alltid så vi slipper omkamp og atter omkamp, og prioriter natur først i alle saker.

  • Finn nye idretter som ikke er avhengig av været i en tid med åpenbare klimaendringer.

  • Idrettslagene bør bli klimaaktivister for å berge noe av den snøen de selv er avhengige av.

  • De som ikke vil bli klimaaktivister kan gå i demonstrasjonstog, lenke seg fast foran rådhuset og stanse morgentrafikken på Elgeseter bru med plakater der det står «Vi vil ødelegge natur!» Så kan de se hvor populære de blir.

  • Det må bli mye enklere for innbyggerne å forstå hvordan prosessen i slike saker foregår, og hvordan og når man kan påvirke.

Naturkrisen angår oss alle. Nylig kunne vi lese i NRKs reportasje «Norge i rødt hvitt og grått» hvordan vi her i landet brenner vårt lys i tusen ender. Dere kan ikke late som dere ikke vet.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!