Søndag 17. mars gjenvelges Russlands president Putin for nye seks år. Grunnlovsendringene betyr at han kan beholde makta til 2036. I mange år har landet gått i en stadig mer autoritær retning. Lite tyder på at utviklingen snur etter valget.
I 2010 var jeg valgobservatør foran parlamentsvalget i Tadsjikistan, som fram til Sovjetunionens oppløsning i 1991 var en av landets 15 unionsrepublikker. Sammen med en kollega i OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), besøkte jeg det regionale senteret i Tavildara, ikke langt fra grensa til Afghanistan. Det meste var klart teknisk og administrativt. Det var ikke ventet noen problemer, og sikkerheten var under kontroll, ifølge sjefen for administrasjonen, som også var kandidat for regjeringspartiet PDPT (Det folkedemokratiske partiet i Tadsjikistan). Mujahedin, som kort tid tidligere herjet i fjellområdene, var eliminert etter at blant annet fire FN-observatører ble brutalt drept. Vi skulle føle oss trygge.
Vi fikk høre at administrasjonen i Tavildara skulle «levere» 90 prosent oppslutning om regjeringspartiet. Parlamentsvalget skulle sikre stabilitet, og opposisjonen (muslimene) skulle kontrolleres. Selv om deres parti IRPT, det eneste tillatte islamske politiske partiet i Sentral-Asia, fikk stille til valg. Få år etterpå, da regjeringspartiet gikk i en ytterligere autoritær retning, ble det islamske partiet forbudt og lederne fengslet.
Bruk og omfang av virkemidler ved rigging av valg, manipulering og juks for å beholde makta og hindre opposisjon, avhenger mye av den politiske motstanden et lands styresmakter har.
Et uklart skille mellom administrasjon og politikk er utbredt i land der myndighetene ønsker å kontrollere opposisjonen. Såkalt «managed democracy» skaper et skinn av frie og rettferdige valg. Det aksepteres ikke at statens politikk, motiv og mål endres. Ledende politikere i landenes regjeringsparti sentralt, regionalt og lokalt går i ett med administrasjon. Det forventes at offentlig administrativt ansatte slutter opp om regjeringspartiet. Trusler om represalier uttrykkes åpent, for eksempel om tap av jobb.
Ikke si «stakkars dere». Si god ramadan!
Det er ikke synd på deg, unge mann
Overforbruk i skolen, hva betyr det?
Valgobservasjon i EU-landet Ungarn i 2022 viste at grensa mellom stat og parti (Fidez) ble visket ut. Der ble opposisjonens valgkampanjer forsøkt hindret ved parlamentsvalget, ofte av lokale ordførere.
I Zimbabwe fikk folk på landsbygda tidlig på 2000-tallet høre at de kunne lære seg hvordan de skulle stemme ved å studere regjeringspartiets (ZANU- PF) politiske propagandaplakater som ble slått opp overalt. I møte med forslåtte medlemmer av opposisjonspartiet (MDC) på et lokalt sykehus, fikk jeg høre at overgrepet skjedde på vei til deres politiske folkemøte. Lederen av partiet, Morgan Tsvangirai, fortalte meg at lokalt politi «kjeppjaget» ham og følget som drev valgkamp. Møter med flere enn fem til stede var forbudt. Han ba meg rapportere til EUs observatørgruppe. Samme natt ble jeg kontaktet av folk som hadde fått husene nedbrent fordi de sympatiserte med MDC.
I Myanmar ble millioner rohingyaer, ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter, nektet statsborgerskap eller rett til å delta ved parlamentsvalget i 2015, et valg som ble betraktet som relativt «free and fair».
Politisk maktspredning (pluralisme) og valg kjennetegnes blant annet ved at makt spres mellom politiske parti. Velgere skal ha en reell mulighet til å velge mellom alternativ. Under OSSEs valgobservasjon i Usbekistan i 2016 framgikk det at politisk pluralisme ble rammet av mangel på fri og åpen konkurranse. Det reduserte velgernes mulighet til å ta reelle valg, noe som favoriserte de styrende politiske myndigheter. Myndighetene slo hardt ned på kritisk journalistikk. Observasjon av parlamentsvalget i Tadsjikistan året før viste agrarpartiets posisjon som «underbruk» av regjeringspartiet. På vårt spørsmål til lederen av et regionalt agrarparti om hva som skilte partiet hans fra regjeringspartiet, greide ikke partilederen å finne noen forskjell.
Kontroll av media og ulike muligheter til å fremme politiske synspunkt er svært utbredt i mange land. Dette har OSSE påvist og bemerket i en årrekke. I semidemokrati (såkalte «hybridregimer») er «ujevne banehalvdeler» svært vanlig. Myndighetene kontrollerer mediekanaler og begrenser ytringsfrihet. Opposisjonen får lite sendetid på TV. Mangel på like vilkår mellom posisjon og opposisjon kom tydelig til syne ved Ungarns parlamentsvalg i 2022, der Fidez-koalisjonens kampanjer og budskap dominerte stort.
Flere forsvarsboliger er ikke god nok sikkerhetspolitikk
Dere er ikke velkomne til Trondheim, Russland
Israel må stenges ute fra Eurovision Song Contest
Juks og manipulering under selve valget kan være mangeartet. Disse mer direkte virkemidlene er gjerne overgrep som valgkommisjoner, valgstyrer og lokale stemmestyrer tyr til for å hindre opposisjonspartiers innflytelse. Opposisjonspartiene utestenges fra kommisjoner og styrer. Stemmestyrer på valgstedet er ensidig sammensatt, det tillates stemming på vegne av andre eller at familiens «overhode» (gjerne en mann) får stemme på vegne av andre familiemedlemmer. Det foregår signeringsjuks i manntallet, ferdigutfylte stemmesedler deles ut der det er mulig. Valgurnefylling av stemmesedler forekommer.
Ved valgobservasjon i en landsby vest i Ukraina i 2015, ble vi fortalt at folk fra minoritetsgruppen Roma ikke kom for å stemme fordi de ikke fikk betaling av lokale partiledere. Kjøp av stemmer ble også oppdaget ved flere valgobservasjoner, blant annet i Nord-Makedonia på samme tid. Trakassering, trusler og påvirkning av velgere som sympatiserer med opposisjonen forekommer, gjerne ved valglokalene.
Russland rykker neppe opp på den internasjonalt anerkjente demokrati-indeksen, fra dagens plass nr. 145 av 167 land, i neste presidentperiode. Etter land som Niger og Irak. Og Putin kommer til å sitte trygt.
Arve Børstad har med ujevne mellomrom jobbet som internasjonal OSSE-valgveileder og valgobservatør i 25 år (1997 til 2022). Mest på Balkan, men også i Asia og Afrika for EU. Han har vært medlem og leder av Halsen stemmestyre i Stjørdal siden 90-tallet. Han er tidligere ansatt i Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!