Kristin Nordvoll Mork foreldrefella på Instagram og spaltist

Hverdagen slo deg i trynet som ei låvedør og du tenker, hvordan skal vi komme oss gjennom høsten?

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Du vil så mange ting og du stiller så høye krav til deg selv. Og du begynner å innse at summen av alt dette gjør deg sliten, veldig sliten.

Det begynner å bli en del folk rundt deg som har gått på en smell, som sakte har reist seg etter et hardt møte med veggen. Du har kanskje vært bortpå den selv, følt konturene av den. For er ikke foreldrelivet en eneste haug med burder? Ikke byrder, men burder.

Ungene burde vel være på et par aktiviteter, eller? Jo da, det er vel og bra med unger i aktivitet. Eller, er det du som ender opp med kioskdugnad, dassruller, bambussokker, kamper og utgifter?

Man burde vel selvrealiserte seg nå, men hva med å spre karrieren litt utover? Ikke alt må gjøres i det du akkurat har rukket å få hodet over vannet. Du har allerede en fulltidsjobb, kalt unger!

Selvfølgelig burde man som foreldre følge opp leseleksene mens du står med et barn som har tisset seg ut og et annet som gjerne vil vise hva hun kan på piano. Du har ikke flere timer i døgnet enn noen andre. Du må prioritere beinhardt, og det må av og til gå utover knekking av lesekoden.

Du burde invitert gamle venner og vil så gjerne ha det samme sosiale livet som du hadde før barn, men det går ikke. Det er en sorg. Men ofte trenger du søvn mer enn sosialt påfyll. Og av og til trenger ungen din at du holder håret mens den vrenger innsiden av magesekken sin. Ja, det suger innimellom, men det går over.

Ikke har du hushjelp, og du er ikke hjemmeværende. Så hvorfor burde hjemmet ditt se ut som en boligannonse? Hvem lurte deg til å tro at et småbarnshjem skal ha tomme kjøkkenbenker, strøkne vaskerom og ryddige barnerom? For når du jager den standarden så vil det aldri bli tid til å gjøre de tingene du faktisk syns er hyggelig.

Man burde sikkert lage alle middager fra bunnen av, men siden du aldri er hjemme i huset med alt avkom før tidligst 16.30 så er det helt greit med brødskiver til middag og la den kortreiste og plantebaserte middagen vente til kvelden. Ungene dine dør ikke av beige mat. Sleng i de et grønt eple og en oransje gulrot innimellom og spis med god samvittighet.

Som nordmann burde man nyte finværet i helga. Men du har store planer om å luke i hagen, treffe folk og få rydda garasjen mens du samtidig underholder unger og drømmer om hvilepuls. Det går ikke. Du må faktisk velge. Men da blir det kanskje flere oppturer enn nedturer i helgene? Harmoniske fjellturer blir det neppe uansett. Men fjellene går ingen plasser.

Samfunnet forteller deg at du burde pusse på fasaden, men det er kanskje innsida som trenger å jobbes med denne høsten. Du vet jo innerst inne at det viktigste er at du har det godt, og dere har det godt innvendig.

Selvsagt burde man trene, men kanskje har du mer nytte av å trene på å si nei? Du må finnet ut hva som gir energi og hva som tar energi. Noe skal du selvfølgelig si ja til, men noen ganger skal du si nei. I høst må du gjerne tørre å skuffe folk, gjøre deg upopulær, prioritere deg selv og gi den dårlige samvittigheten et solid spark bak.

For i mange år har du gått rundt og dekt andres behov, tatt deg av små mennesker som trenger deg. Men hvem tar seg av deg?

Beklager, men det er faktisk deg det og. Du må øve deg på å høre forbi den jevne duren av andres behov og rop om oppmerksomheten din og spørre deg selv: Hva trenger jeg nå? Hva trenger jeg for å være en god forelder, en god partner og et noenlunde mentalt oppegående menneske?

Det er neppe et nytt kjøkken, et medlemskap i ditt nærmeste treningssenter eller at barna ved et mirakel skal begynne å elske ratatouille. Målet for høsten må være å senke kravene så lavt at du enkelt kan hoppe over dem. Småbarnsfasen er ikke tiden for å leke Karsten Warholm og heve lista, pushe kroppen og satse hardt. Dette er tiden for å samle energi, finne balansen, senke kravene og unngå veggen. For plutselig dukker den opp når du minst venter det. Og da er det for seint.

Senk standarden. Bedre med høy måloppnåelse enn lav selvfølelse. Make greit nok great again!

PS: Denne teksten er skrevet til meg selv, men kanskje er den til deg også?

Les flere tekster fra Kristin Nordvoll Mork her!

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!