Olav Noteng skriver at det sjelden har vært flere klager på vintervedlikeholdet enn i år. Du begynner i feil ende, Olav. Vil du få ned piggdekkandelen og klagestormen, må du først se på hvordan du kan få bedre vintervedlikehold og ikke skylde på gårdeiere.
Vi kan si mye om vinteren som har vært, både om temperatur og snøfall. Det har faktisk vært ganske lite snø. Likevel vil jeg påpeke at det ikke bare er brøytefrekvens og hvor ofte man strør som er viktig i en debatt om vintervedlikehold. Etter å ha tatt et par telefoner i dag, har jeg lært mye om vintervedlikehold og hvor mye kunnskap som faktisk ligger til grunn.
Hvor bredt man brøyter, størrelse og egnet utstyr og hvor langt man må kjøre for å komme til sitt område. Hvor er målepunktene som blir brukt? Om man forholder seg til Sverresborg, vil det være helt andre forhold på Ugla.
Har du piggene ute?
Blir det bedre luft i Midtbyen av at folk i distriktet kjører seg av veien?
Hvem har skylda hvis det går galt?
Det er også utfordrende om snøen rekker å pakke seg før man får brøytet. Det siste er kanskje noe av det viktigste, da en del av snøen vil ligge igjen etter brøyting og senere skape utfordringer med is og dype spor om man ikke har riktig utstyr. Som igjen vil føre til utfordrende kjøreforhold og dårligere trafikksikkerhet.
Så nei, jeg syns ikke at vi stiller for høye krav til vintervedlikeholdet. For det har virkelig vært mye is, dårlig sikt og dårlig fremkommelighet både for folk, bilister og ikke minst kollektivtrafikken.
I vinter har det vært en del is, og da gir piggdekk bedre friksjon både for bilisten med piggdekk og de som kommer etter på piggfritt. Fra et miljøperspektiv er det kanskje ikke like heldig, men fra et trafikksikkerhetsperspektiv er det fint at en andel kjører med piggdekk. Skal man få ned andelen med piggdekk, må vintervedlikeholdet bli bedre.
Når det gjelder strøsand, har jeg i dag lært at det er ikke kun mengde det kommer an på, men også hvilken fart man kjører. Selv om GPS-systemet som følger traktoren, sier man har vært der, er det ikke sikkert det kom nok strøsand på bakken. Så det kan jo være flere årsaker til at veien ikke oppleves som strødd.
Overforbruk i skolen, hva betyr det?
Vi må lage en skole som de unge mestrer og trives i
Frivillighet løser ikke utfordringene
En rapport utarbeidet av Sintef i 2010, viser en klar sammenheng mellom hvilken type utstyr man bruker for å unngå is, og fremkommelighet. Det påpekes at mer bruk av shovler fremfor kun snøfreser, bedrer fremkommeligheten i kryss og at isdannelsen holdes nede. Denne rapporten påpeker også at det er mer samfunnsøkonomisk å ha en lav uttaksgrense. Vintervedlikeholdet påvirkes også av rutelengde og type utstyr. Enten at enkelte rutelengder rett og slett er for lange eller at man ikke har godt nok utstyr.
Videre må man jo påpeke at det kreves kunnskap for å brøyte, gjerne flere år med erfaring. Det må være riktig utstyr på riktig sted, og den som håndterer dette utstyret må kunne bruke det.
Olav Noteng hevder at tallene viser at det aldri har vært mer aktivitet eller større beredskap enn nå. Jeg har lett etter disse tallene og ikke funnet de. Men jeg finner masse forskning på at det ikke er samfunnsøkonomisk, bedriftsøkonomisk eller trafikksikkert å ha en lav vinterstandard.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!
Adresseavisen og NTNU inviterer til Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag 2024! Les mer her!