Grusomhetene som medlemmer for den militante Hamas-avdelingen begikk 7. oktober er utilgivelige, og de ansvarlige må stilles for retten og straffes. Bildene av den forferdelige lidelsen og frykten som israelere og jøder fra andre land i verden måtte ha opplevd den dagen ble, forståelig nok, møtt med sjokk og vantro over hele verden.

Likevel er den reaksjonen Israel kom med bare noen dager senere (og som fortsatt foregår), noe av det verste vi har sett i vår tid. Det finnes ikke ord som kan beskrive urett og forbrytelser som er begått mot sivile, syke og ikke minst barn. Barn som ikke på noen måte kan relateres til Hamas og som allerede har levd et liv som ingen barn skulle ha opplevd, et liv i fangenskap og under en okkupant.

Per i dag er rundt 4600 barn drept og myrdet i Gaza siden 7 oktober.

Jeg har ikke tenkt å drive med historietimer her, historien må man lære fra bøker som forteller om fakta. Fakta er at det ikke er noen tvil om hvem som er okkupant og hvem som er den okkuperte parten i denne krigen som ikke begynte den 7. oktober 2023, men mye lenger før. Les historien.

Det er fryktelig vanskelig å være rasjonell når man nærmest blir bombardert med fryktelige bilder av lemlestede døde barn og familier på flukt som blir utsatt for angrep fra israelske soldater, til og med når de bare vil komme seg langt vekk og ikke stå i veien for dem.

For i det hele tatt å kunne skrive om dette var jeg nødt til å ta avstand fra det hele, men plutselig dukket det opp noe helt annet i hodet mitt.

Jeg begynte å grave i min egen fortid, i tiden da det gamle Jugoslavia var i krig. Jeg begynte å tenke og skjønne mer av hvordan det egentlig er å være en israeler i dag.

Under krigen på Balkan begikk serbiske paramilitære styrker fryktelige krigsforbrytelser mot bosniske muslimer og andre ikke-serbiske folkegrupper. Dette er noe som enhver serber må leve med resten av livet, og samtidig noe som aldri må glemmes.

Det er veldig vanskelig å innrømme dette, og det er fortsatt en god del serbere som nekter å tro at serbiske styrker begikk krigsforbrytelser.

Det er fortsatt en del som mener at hele Vesten hater serbere og at «vi» er uskyldige og ofre i alle konflikter.

Jeg har i løpet av de siste årene gått ut i digitale plattformer og medier og fordømt både den politiske ledelsen og holdningen til den ortodokse kirken i Serbia, som blant annet ikke vil ta oppgjør med sin egen rolle i krigen på Balkan.

Dette har ført til at flere av mine «venner» har slettet meg fra Facebook og at jeg også har slettet flere «venner» fra min Facebook-side.

Av og til får jeg noen skikkelige hatmeldinger fra folk som kaller meg for forræder, og av og til får jeg støtte. Men det er ubeskrivelig godt å kjenne å ha bidratt til at feilaktige holdninger kan forandres.

Jeg tenkte mye på at serbere og jøder har ganske mye til felles. De har låst seg fast i sin egen historie, som de ofte bruker som påskudd til å rettferdiggjøre sine handlinger. Det var en periode på 90-tallet at det virkelig var vanskelig og utfordrende å være serber i Norge. Jeg følte at jeg selv hadde skyld i grusomhetene som ble begått på Balkan, men det har jeg ikke.

Skylda ligger hos de som bevisst gir ordre om dette, sammen med de som utfører ugjerninger.

Jeg er sikker på at mange jøder i dag tenker det samme, har en skyldfølelse og er veldig fortvilt. Jeg regner med at de er redde for å heve sin stemme imot Netanyahu og Israels politikk.

Det er ikke feil å fordømme grusomme og brutale krigsforbrytelser Israel begår mot Palestina. Det er ikke feil å reise seg mot urett og fordømme bombing av barn, sykehus, eldre og syke. Det er ikke feil å være israeler eller serber.

Ingen av oss velger selv hvor vi blir født og hvem foreldrene våre blir, men vi har mulighet til å påvirke vår- og våre etterkommeres fremtid ved å ta noen valg, selv om de valgene ikke alltid er lette å ta.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!