Ann Kristin Søberg-Lindstrøm skriver i Adresseavisen fredag 10. november om sykefravær og overgangsalder. Hun mener det høye sykefraværet hos norske kvinner kan forklares av overgangsalderen og dens hormonelle endringer. Det fremstår lite sannsynlig og enda mindre konstruktivt.
På legekontoret hører jeg daglig setninger som: «Kan det være stoffskiftet? Kan det være mangel på vitaminer? Kan det være overgangsalderen?».
Ja, det kan det. Men det er sjelden vi finner slike endimensjonale løsninger på slitenheten, svimmelheten og smertene som inntar legekontorene.
Det ligger i vår menneskelige natur å lete etter det enkle. Det er jo en befriende tanke: At problemene mine skyldes noe som kan løses med tilførsel av en uskyldig tablett, eller av andre tiltak som ikke krever noe av meg som individ.
Sterke kommersielle krefter ønsker også å løse våre problemer med slike metoder. Helsevesenet vårt har også en lei tendens til å sette søkelys på deler og biter. Det passer i vår tid: Raskt inn, enkel løsning, raskt ut.
Haken er bare at menneskelivet er så komplekst. Hver og en av oss har sin unike livshistorie og lever i et komplisert samspill med andre mennesker og med samfunnet. Oftest ligger årsaken og løsningen på våre plager et sted i denne helheten.
Hormonelle snubletråder sykefravær og vonde hemmeligheter
Selv om jeg er i overgangsalderen, har jeg ikke gått ut på dato
Her kommer en alternativ observasjon som kan hjelpe oss. Gjennom mange år som fastlege har jeg lagt merke til at når en familie er i problemer, for eksempel har et barn med økt omsorgsbehov, så er det nesten alltid mor som bekymret og sliten kommer til legen med spørsmål om sykemelding.
Denne enkle observasjonen sier mye om ulike roller. Slike sammensatte handlingsmønstre kan ikke endres ved tilførsel av hormoner. Hormonelle endringer kan heller ikke forklare at Norge har et sykefravær skyhøyt over hormonelt sett temmelig like naboland som Sverige og Danmark.
Bør arbeidslivet tilrettelegge spesielt for kvinner i overgangsalderen?
En mindre stigmatiserende og bedre tilnærming er at arbeidslivet og samfunnet generelt bør tilrettelegge slik at alle kan bidra med den helsen og arbeidsevnen de har.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!
Folk må gjerne kalle meg heks, hurpe eller bitch
Leger, snakk om sex