«Festivaler har blitt dyre forbruksvarer» skriver Adresseavisen 30.06, og har fortjenstfullt pekt på den kraftige festivalprisøkningen i det siste. Konsekvensene for folk flest er utfordrende og skaper et uheldig skille mellom dem som har og ikke har råd.
Et annet synspunkt som her forsøkes løftet fram, er hvordan store festivaler og mediefokusering i stor grad virker styrende på kultur og musikkliv i retning av en monokultur. En kultur basert på profitt med mediefokus på bestemte musikksjangere. Dette fokus speiler et nokså smalt felt i en ellers mangfoldig global musikkflora, og gir lite kunnskap og forståelse om det rike tilfang av musikksjangere vi har i dag.
Når festivaler blir dyre forbruksvarer
Likeverd og mangfold på andre felter i vårt land er sterkt skattet, dette burde også speiles i et mangfold av musikk. Festivaler og medier synes ensidig opptatt av de mest populære artistene. Kjendisenes privatliv og utenommusikalske meritter er ofte er det sentrale. Større oppmerksomhet på ulike sjangere og artister ville bidra til større kulturelt og musikalsk mangfold.
Ordet kultur betyr å dyrke, pleie, og ble opprinnelig brukt om å dyrke jord, vin eller lignende. Holder vi oss til landbruk, får vi vite at «monokulturer, rene kulturer, brukes mye i kommersielt landbruk. De muliggjør reduksjon i kostnader og høyere avkastning gjennom høyest mulig spesialisering, involverer ellers en rekke økonomiske risikoer, miljøproblemer. I tillegg forstyrrer monokulturer økologisk balanse».
Selv om landbruk og musikk neppe kan fullt ut sammenlignes, synes dagens festivaler og mediedekningen å ha en del fellestrekk med monokulturer i landbruk. Den sterke kommersialiseringen av musikk leder til monokulturelle forhold, som kan ha følger som nevnt ovenfor.
Hvor ble det av de kritiske spørsmålene?
Tilfanget av musikk som omtales og vies oppmerksomhet kan gi oss nye opplevelser og innsikt i kultur og musikk som vi ikke visste om. Der ulike musikkformer gir mulighet for å høres, er muligheten større for at musikken kan berøre hver enkelt av oss eksistensielt, være identitetsskapende og utvidende både emosjonelt og intellektuelt. Musikk er da mer enn en forbruksvare.
Kultur som fenomen er imidlertid omskiftelig, overlappende og uten tydelige grenser. Slik sett vanskelig å beskrive utfyllende, fordi kulturer alltid vil være i endring. Den norske antropologen Fredrik Barth har foreslått å anskueliggjøre kultur som «kunnskap». Det ville kanskje hjelpe til å få fram det kultur og musikkmangfold som finnes, med den betydning det kan ha for det enkelte og hele samfunnet. Noe å tenke på for festivalarrangører og medier?
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Festivalpriser skaper reaksjoner, mens én byfestival kutter prisene
Én kulturstemme fra Trøndelag