Dessverre er saken langt fra over.
Behandlingen av Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange (52) er en skamplett for vestlige land som bryr seg om ytrings- og pressefrihet. Det var en lettelse at britisk høyesterett tirsdag slo fast at Assange ikke kan utleveres til USA nå. Men dessverre er saken langt fra over.
Assange sitter fengslet i London, men har lenge stått i fare for å bli sendt til USA. Utleveringsbegjæringen ble godkjent av britene i 2020. Saken i London har handlet om Assange skulle få muligheten til å anke beslutningen om utlevering.
Nødvendig å minne om Assange
Tirsdag konkluderte høyesterett med at utleveringen foreløpig ikke vil skje. Britene vil nemlig ha flere forsikringer fra USA, blant annet om at Assange ikke kan dømmes til døden. Dersom USA ikke kommer med nødvendige forsikringer innen tre uker, skal høyesterett på nytt vurdere om Assange får muligheten til å anke utleveringsbeslutningen.
Assange-saken har allerede pågått i årevis, samtidig som hovedpersonen selv sliter med dårlig helse. På femte året sitter han i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London. Amerikanerne vil straffeforfølge ham for spionasje og datatyveri, noe som i verste fall kan innebære 175 år i fengsel.
USAs advokater: – Assange satte informanter i fare
I 2010 publiserte Wikileaks en rekke graderte dokumenter om USAs krigføring i Afghanistan og Irak. USA mener at Assange på denne måten avslørte viktige militærhemmeligheter og satte livet til hemmelige informanter i fare. Men dokumentene påviste samtidig krigsforbrytelser og andre kritikkverdige forhold. Den etablerte pressen samarbeidet i flere tilfeller med Wikileaks om publisering. Derfor er det rett og rimelig at presseorganisasjoner verden over nå har engasjert seg i Assanges sak.
En skandale for presse- og ytringsfrihet
Om en ikke-amerikansk statsborger kan bli utlevert til USA for å publisere opplysninger som skader amerikanernes sak, setter det en farlig presedens. USAs sak mot Assange truer ikke bare hans rettssikkerhet, men også pressefriheten verden over.