Forfatter Erlend Loe skriver en engasjerende kommentar i Adresseavisa hvor han hudfletter kunstig intelligens sin rolle i kreative yrker. Han stiller seg svært kritisk til ideen om at kunstig intelligens noen gang kan true eller utkonkurrere mennesker i kreative yrker. Loe fremhever følelsene, erfaringene og den menneskelige kompleksiteten som ligger til grunn for kreativitet, og argumenterer sterkt for at dette er noe maskiner aldri vil kunne kopiere.

På den ene siden kan jeg forstå Erlends perspektiv og jeg respekterer hans innsikt i den kreative prosessen. På den andre siden mener jeg det kan være uheldig å være så bastant om fremtiden som det han gir uttrykk for. Spesielt i en tid hvor teknologien utvikler seg i et tempo vi mennesker aldri før har opplevd og sliter med å forstå konsekvensene av. I tillegg er historien full av eksempler hvor eksperter har undervurdert teknologiens potensial og påvirkning på hvordan vi lever, leker, lærer og jobber.

I den sammenheng er det relevant å trekke frem Leif Osvolds udødelige kronikker i Dagens Næringsliv på slutten av 90-tallet, hvor han bastant konkluderte med at «internett vil aldri bli modent, aldri ta av og aldri bli et folkemedium». Det viste seg selvfølgelig å være feil, i likhet med tilsvarende bastante uttalelser om fremtiden, det være seg smarttelefoner, sosiale medier, influencer marketing, innholdsmarkedsføring og podkasten, for å nevne noen få eksempler. Det er tilnærmet umulig å spå fremtiden. Og hva gjelder den generative kunstige intelligensen må vi ikke glemme at vi snakker om en teknologi som er i sin spede barndom. Hadde ChatGPT vært et barn, ville den fortsatt ikke ha tatt sine første skritt.

Erlend Loe har rett i at dagens språkmodeller er langt fra å kunne forstå eller emulere den menneskelige erfaringen, men det er altfor tidlig å si at det aldri vil bli mulig i fremtiden. Begrepet «aldri» er et sterkt ord jeg mener ikke hører hjemme i en diskusjon om teknologisk utvikling. Avstanden mellom «science fiction» og «science fact» blir bare kortere og kortere, og ChatGPT er på ingen måter et unntak.

Når det kommer til det kreative feltet, kan den generative kunstige intelligensen allerede fungere som svært avanserte assistenter som hjelper meg i det daglige. I dag bruker jeg generative kunstig intelligens-verktøy til alt fra tekstskriving, renskriving, undersøkelser, ideer, eksempler, refleksjoner, oversettelser, videoredigering, musikkproduksjon og til å produsere bilder jeg bruker som illustrasjoner til foredrag og artikler. Selv om dagens ChatGPT kanskje mangler den «sjelen» Erlend Loe viser til, utfordrer verktøyene våre oppfatninger av hva som kan oppnås ved å ta i bruk digitale assistenter i hverdagen.

I stedet for å påstå at kunstig intelligens aldri vil bli et verktøy som kan erstatte menneskelig kreativitet, kan det være mer konstruktivt å se på AI som en verktøykasse som kan forsterke våre kreative evner. Dette er et område i sterk utvikling, som vi ikke har sett det endelige resultatet av. Og når selv ikke utviklerne bak ChatGPT og andre generative AI-verktøy vet hva som kommer til å bli mulig i fremtiden, er sannsynligheten ganske stor for at heller ikke Erlend Loe vet det.

For å sitere den berømte futuristen Roy Amara: «Vi har en tendens til å overvurdere effekten av ny teknologi på kort sikt og undervurdere effekten på lang sikt».

Så, før vi sender ChatGPT «til helvete», tror jeg det kan være fornuftig å erkjenne at vi egentlig vet svært lite om den teknologiske fremtiden. Det er også det som gjør det så spennende og fascinerende, men også litt skummelt. Og det er helt normalt å frykte og latterliggjøre det ukjente og skumle. Slik Leif Osvold gjorde da internett var i sin spede barndom. Min spådom er at Erlend Loe sine bastante AI-påstander vil få samme historiske posisjon som Leif Osvolds udødelige kronikker.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Blir man lykkeligere uten skjerm? Møt Michael Stilson som har vært avlogga siden september: Avlogga: Lykkeligere uten skjerm? Facebook