Flere trenger sosialhjelp, det siste økonomiske sikkerhetsnettet samfunnet har å tilby. Med en sekk full av halvhjerta tiltak vil det iallfall ikke bli færre.
Er vi i ferd med å få en ny fattigdomsgenerasjon? Antallet som må bite i det sure eplet og be om sosialhjelp øker, og i Trondheim fikk 342 personer under 25 år sosialhjelp i februar, en økning på 33 prosent fra samme periode året før.
Sosialhjelp kan beskrives som det siste sikkerhetsnettet samfunnet har å tilby. Flere av de som ber om det, mottar allerede statlige ytelser, for eksempel arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller pensjon. Andre er studenter, lavtlønna deltidsansatte eller enslige mindreårige flyktninger.
Økningen i anfall sosialhjelpsmottakere forteller en brutal historie om at det har blitt langt lettere å falle gjennom de andre økonomiske sikkerhetsnettene vi har laget oss i denne velferdsstaten som er stinn av gryn. Det er nesten fristende å si at det foregår en storstilt produksjon av fattigdom.
Nye lovbrudd ved Nav: Flere familier har fått uforsvarlig lav sosialhjelp
En Fafo-rapport fra 2019 forteller at i underkant av 179.000 norske lønnsmottakere i alderen 24 til 66 år er varig lavtlønnet. Flesteparten er kvinner eller personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Lønnsforskjellene blir større. De som har lite fra før får nå langt mindre enn de som har mest. At flere av disse nå ender opp i en situasjon hvor pengene ikke strekker til, er ikke noe nytt. Dyrtida har bare bidratt til at flere har kommet i denne situasjonen.
Når regjeringen vil se an situasjonen nøye eller sette ned enda et utvalg, er det forståelig at det oppleves som et svik. Når arbeidslivets parter møtes til lønnsoppgjør i år, ser jeg ikke bort fra at det kan bli tøffe forhandlinger for å sikre oss på som jobber på gulvet reelt økt kjøpekraft.
Vi liker å tro at vi er så like i dette landet. Det er vi ikke. Vi har bygd opp et samfunn med en forventning om at alle har foreldre med god råd som kan bidra til å gi en god start på voksenlivet. I 2020 levde 115.000 barn og unge i en husholdning med «vedvarende lavinntekt», ifølge en SSB-rapport fra 2022. For mange av disse er ikke dette en midlertidig tilværelse. Forskning viser at disse barna oftere faller fra skole, dårligere sjanser på jobbmarkedet og økt fare for helseproblemer.
Mange av disse risikerer å havne i en situasjon hvor de blir avhengig av statlige ytelser. Barn og unge som lever i fattigdom har ikke det beste utgangspunktet. Hadde de fått riktig hjelp på et tidligere tidspunkt, hadde vi kanskje sluppet å komme i en slik situasjon som ble beskrevet i mandagens utgave av Adresseavisen.
Veldedighet eller velferd – det er spørsmålet ved inngangen til det nye året
Flere enn tidligere fullfører videregående opplæring, men fortsatt er det altfor mange som ikke kommer gjennom med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem til seks år. Så mange som to av ti, ifølge SSB. Om de ender opp i jobb, er sjansen stor for at de ender opp som varig lavtlønna. Vi har solskinnshistorier, men de fleste ender ikke opp som gründere med millionlønn.
Trondheimspolitikerne er uenige om løsninga. Mens Mona Berger fra SV mener at de statlige ytelsene bør opp, mener Christiane Bauck-Larssen fra Høyre at dette ikke er riktig løsning, men at det er behov for større politisk styring av matvare- og boligprisene. Emil Raaen fra Arbeiderpartiet på sin side, vil jobbe hardere inkludere flere i arbeidslivet.
Det vi gjør i dag, er med på å forme morgendagen. Om ikke politikerne setter inn tiltak som fungerer på både kort og lang sikt, er det vel ikke lenge til vi kan ønske generasjoner av fattigdom velkommen. Med økninga i sosialhjelpssøknader, behøver man ikke å være ekspert for å skjønne at de tiltakene som allerede er satt inn ikke fungerer.
Om Trondheimspolitikerne kommer med den endelige løsninga som vil utgjøre den store forskjellen, er jeg ikke sikker på. Kanskje tiltakene politikerne har foreslått blir litt halvhjerta hver for seg, men revolusjonerende sammen? Jeg har tro på en kombinasjon. En kombinasjon av tiltak som fungerer på både kortere og lengre sikt. Dette er et samfunnsansvar.
Mens køene hos landets matsentraler og NAV-kontor øker, er det lite som vitner om reell politisk vilje for å sikre gode økonomiske vilkår for folk både i og utenfor arbeidslivet. Problemet er reelt, men mange opplever at tiltakene ikke treffer. Vi liker å tro at forskjellene er små, men stadig flere opplever at vi lever i et brutalt samfunn. Også her i Norge.
Les flere kommentarer fra Oscar Aaslund Hovin her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Å være fattig er ikke et tabu, det er hverdagen for mange av oss
Vil dere heller at vi sulter?
Å være fattig er kanskje det største tabuet i Norge i dag
Den dyre fattigdommen