Utviklingen knyttet til diagnosen ADHD de siste årene, kan gi verdifull innsikt både om tiden vi lever i, systemene som omgir oss og hva folk strever med.
Mange bruker eksemplene om hvordan menneskene var jegere og sankere i steinalderen og hvordan ADHD ikke var et tema i en kortlivet verden med få oppgaver og trolig enda færre muligheter for selvrealisering. Landskapet har endret seg: Det er fortsatt en del stigmaer, men det er også en voldsom interesse for diagnosen. Vi opplever fortsatt utfordringer i møte med ulike hjelpeapparater som mener de kan nok om ADHD, fagpersoner som mener at «ADHD ikke finnes» og at «ADHD er en konstruksjon» (Og de har helt rett: Alle diagnoser er konstruksjoner). Den politiske oppmerksomheten rundt ADHD forsvant med Erna. Fortsatt pågår medikaliseringsdebattene, som stort sett holder seg i de samme sporene og med lite ny argumentasjon. Den ene fløyen mener ADHD er en sykeliggjøring av normale livsbelastninger og at ADHD har symptombeskrivelser som gjør at «alle» kan kjenne seg igjen i dem. Den andre fløyen anerkjenner diagnosen ADHD og mener at med diagnosen følger en rett til behandling. Det er ikke sikkert avstanden mellom disse fløyene er så stor i praksis.
Hva feiler det meg?
Som jente var hun så godt som usynlig
Nytt år, nye diagnoser
Sofie (15) kjenner på ensomhet
Men noe har endret seg de siste årene. Diagnosen har fått en klangbunn i sosiale medier som står i sterk kontrast til virkeligheten mange møter. Etterspørselen etter informasjon er stor, og økningen i henvisninger til spesialisthelsetjenesten er kraftig.
Samtidig som det pågår en kontinuerlig kamp om ulike gruppers oppmerksomhet på ulike områder, er det en stor utfordring for ADHD Norge som organisasjon å nå ut til vår målgruppe og vinne informasjonskappløpet i konkurranse med Tiktok, Snapchat, Instagram, ulike Facebook-grupper og andre aktører som har en markedsinteresse som er sammenkoblet med informasjonsmakta. Kompleks eller nyansert informasjon taper kampen mot flashy videoer, store overskrifter og kjappe budskap. ADHD Norge har mye nøktern, faglig kvalitetssikret informasjon å tilby. Det er dessverre lite trutmunn, hornmusikk og høye kneløft her i gården.
Virkemidler som gjenkjennelse og humor trumfer logoer og troverdighet i sosiale medier. Der vi for noen år siden så en rådende tendens til at «jeg er mer enn diagnosen min» eller «jeg er ikke diagnosen min», er diagnosen ADHD og menneskene i ferd med å smelte sammen og bli en identitetsmarkør.
ADHD er en kompleks diagnose forbundet med mange fordommer. Det pågår også faglige diskusjoner om hvorvidt funksjonsnedsettelsen som knyttes til diagnosen ADHD, betyr at man verken kan være middels eller veldig ressurssterk. Samfunnet er i konstant endring, og forventningene om høyere utdannelse, multitasking og et arbeidsliv i rask omstilling, medfører også at funksjonsnedsettelsene kan vise seg på andre områder og andre måter enn tidligere. Kriteriene som foreløpig kan sies å definere diagnosen, er heller ikke konstante. De varierer fra land til land og drives også fram av ulike krefter i ulike land. Ulike land har ulike kulturer, ulike ressurser og definerer sykt og friskt ulikt. Vi ønsker ikke at det skal være for stor variasjon geografisk i Norge, men det er ikke til å komme fra at det vil oppstå ulikheter i diagnostiseringspraksis på forskjellige enheter i spesialisthelsetjenesten rundt omkring. Håpet er at de nasjonale retningslinjene for utredning og behandling skal holde det hele i hop.
Stopp E6-skandalen
Blir det bedre luft i Midtbyen av at folk i distriktet kjører seg av veien?
Nei, Nord universitet skal ikke avgjøre om statsråden har tillit
Forsker og psykiater Jan Haavik har etter min mening en veldig god tilnærming til dette med psykiatriske diagnoser. Han sier at de er basert på tradisjoner og praktisk nytte, ikke på underliggende biologi. «Ingen psykiatriske diagnoser beskriver «ekte» mennesker. Naturen har ikke lest diagnosemanualer.» Det er med andre ord viktig å se begrensningene i disse definisjonene og at de faktisk har begrenset forklaringskraft.
Det har fortsatt ikke vært en åpen debatt om hva ADHD faktisk er, ut over debattene knyttet til superkraft, normalvariasjon eller funksjonsnedsettelse. Men den debatten vil trolig komme, og man kan se for seg at det vil være flere grupperinger i fremtiden som vil gjøre hevd på definisjonsmakta og definisjonene knyttet til ADHD. Det må vi tåle, så lenge den er faktabasert. Jeg sier som Ricky Gervais: «You can have your own opinions, but you can’t have your own facts».
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!