Hans Erik Lerkelund Fagsjef naturforvaltning i Norsk Friluftsliv
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Som naturengasjert ungdom på slutten av 70-tallet, skjønte jeg allerede den gang at måten vi behandlet naturen på, ville føre til en økologisk katastrofe.

Denne dystre erkjennelsen har fulgt meg gjennom hele livet. Likevel har jeg, i likhet med mange andre, blitt rystet av de siste ukenes medieoppslag og debatter.

Det slår meg at forvaltningen av norsk natur minner mer og mer om en gedigen hjemmealenefest, der de voksne har reist på hytta og overlatt huset til ungdommen.

La meg utdype.

1) Ingen klare kjøreregler

Uten voksne som på forhånd har satt klare rammer for festen, blir det opp til ungdommen selv å lage regler og sette grenser. På samme måte har verken Stortinget eller regjeringen satt klare nasjonale rammer for naturforvaltningen, men overlatt dette til hver enkelt kommune. Dermed er det duket for en gedigen arealfest i norske kommuner.

2) Ingen følger med på verdiene

Når de voksne drar på hytta uten noen plan for hvordan de skal sikre verdiene i huset, er det fort gjort at flygelet slås til pinneved eller at det dyre arvegodset knuser, etter hvert som festen tar av. Parallellene til norsk naturforvaltning er åpenbare: Når nasjonale myndigheter ikke er tydelige på hvilke naturverdier det er viktig å ta vare på, og tragisk nok heller ikke engang har oversikt, er det vanskelig for kommunene å stoppe når arealfesten er i gang.

3) Viktig å ha den beste festen

Alle vil selvsagt at de kuleste folka skal komme til deres fest, og ikke til naboens. Det sosiale presset er høyt, og man gjør det man kan for å være populær. Slik er det også i arealforvaltningen. Når en kommune inviterer til fest ved å gjøre klar store næringsarealer for å tiltrekke seg batterifabrikker og andre med mye penger, kan ikke nabokommunen være dårligere. Da tilbyr man selvsagt de mest attraktive tomtene, selv om de skulle ligge i strandsonen eller i et verdifullt skogsområde.

4) Uønskede gjester med sin egen agenda

På hjemmealenefester dukker det ikke sjelden opp uønskede gjester. De er gjerne tøffe og vanskelige å si imot, og de er ofte mer opptatt av hva de selv kan få ut av festen enn av vertskapets beste. Når utbyggere og investorer kommer til kommunen med store utbyggingsplaner og løfter om nye arbeidsplasser, er det vanskelig å sin nei. Det gjelder selv om det fører til tap av naturområder med store verdier. Når Stortinget og regjeringen ber Statsforvalteren, som egentlig skulle ha vært dørvakt, om holde seg på hytta i stedet for å gripe inn, fortsetter arealfesten.

5) Vi våkner til bakrus

Til slutt, som etter en ekte hjemmealenefest, våkner ungdommen opp i bakrus. Det var gøy mens det varte, men var det verdt det? Sjansen er stor for at de angrer på både det ene og det andre valget de tok i går. Da er det bare å håpe at de voksne ikke blir altfor sinte når det kommer hjem, men heller tar lærdom av det som har skjedd og sørger for at det ikke skjer igjen. Vi er mange som er slitne og lei av denne festen nå, og lengter etter at de voksne skal komme hjem.

Da jeg var nyutdannet biolog tidlig på 90-tallet, var jeg så heldig å få oppgaven med å lage miljøforvaltningens første handlingsplan for å følge opp Rio-konvensjonen om biologisk mangfold. Siden har det kommet mange utredninger, handlingsplaner og stortingsmeldinger med mål om å ta vare på naturen. Felles for alle er at det ikke har vært politisk vilje til å følge opp. Det har ikke vært viktig nok, selv om dette dreier seg om vårt felles eksistensgrunnlag.

I løpet av året har regjeringen lovet å komme med en nasjonal handlingsplan for natur, som skal følge opp den internasjonale naturavtalen fra 2022. Innen da håper jeg de har kommet seg hjem fra hytta og er klare til å rydde opp. Hvis ikke, er jeg redd arealfesten vil fortsette som før.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!