I et innlegg i Adresseavisen nylig, skrev fagpersoner fra NTNU, FHI og Unicef at miljøet vårt er fullt av kjemikalier som er langt farligere for foster og barn enn for voksne, og oppfordret myndighetene til å ta ansvar.
Når miljøgifter blir sluppet ut i naturen, kan de via mat og drikkevann hope seg opp i fisk, dyr og mennesker. Lang tids eksponering for lave doser kan gi alvorlige helseskader. Derfor er det viktig at vi i Mattilsynet tar vårt ansvar alvorlig, når vi jobber for at maten skal være trygg.
Det er gjort mange undersøkelser og vurderinger av hvordan vi blir påvirket av miljøgifter. På bakgrunn av denne kunnskapen, har ekspertkomiteer fastsatt tolerable inntaksverdier for mange stoff. Disse verdiene beskriver den mengden av ulike stoff et menneske kan spise hver uke eller dag gjennom hele livet, uten at det skader helsen. For mange stoffer er det fastsatt grenseverdier som sier hvilket nivå av stoffet som er tillatt i maten.
Det er utfordrende å sette grenseverdier som beskytter alle grupper av befolkningen, uten at mye mat må kastes. Derfor kan det også være behov for råd og advarsler om enkelte matvarer for sårbare grupper, som gravide, spedbarn og småbarn.
Matloven pålegger alle produsenter å sørge for at maten som omsettes er trygg. Mattilsynet utvikler regelverk, veileder om kravene og fører tilsyn med de som produserer og omsetter mat. Vi gjennomfører også analyseprosjekter der relevante uønskede stoffer i matvarer analyseres.
Mattilsynet gir i tillegg råd og advarsler, slik at forbrukere kan ta kvalifiserte valg. For eksempel kan høyt innhold av det helseskadelige stoffet uorganisk arsen der ris blir dyrket, føre til at man finner dette i ris, og dermed i risdrikk og riskaker. Derfor er det satt grenseverdier for arsen i ris. Ris som brukes i mat til spedbarn og småbarn har ekstra strenge grenseverdier. Men småbarn spiser også «vanlige» matvarer, og de spiser mer i forhold til kroppsvekten sin enn voksne. Derfor anbefaler vi at småbarn ikke spiser slike produkter.
Gjør det billigere å spise sunt
Det er ikke alt myndighetene kan regulere. Fisk er noe av det sunneste vi kan spise, men på grunn av miljøforurensning kan visse typer ferskvannsfisk inneholde helseskadelige mengder kvikksølv. Vi advarer derfor mot å spise stor fisk av flere arter. Gravide, ammende og småbarn under fem år advares mot å spise ferskvannsfisk fra selvfangst i det hele tatt.
Det er det totale inntaket av miljøgifter over tid som har noe å si for helsen vår. Det beste rådet for å redusere inntaket, er å spise variert og balansert.
Til tross for mange tiltak for å begrense utslipp av miljøgifter, finner vi det fortsatt i maten. Derfor er vi svært glade for engasjementet til Sripada, Dehli Villanger og Lind, og andre forskere. Som myndigheter er vi helt avhengige av ny og oppdatert kunnskap om hvilken helserisiko ulike miljøgifter kan gi. Basert på denne kunnskap utvikler vi regelverk som skal sikre forbrukerne trygg mat og drikke.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
«Jeg kødda bare»
Verden sett fra fjøset
Når jeg er sur, tenker jeg at tenåringer bare er babyer
Mest hjemmekontor = mest helseplager