Juni var måneden for å sette fokus på menns psykiske helse. Men hvorfor har vi kun én måned til å fokusere på det? Psykisk helse påvirker mennesker i alle aspekter av livet. Alle mennesker. Også menn.
Likevel sies det i forskning at kvinner lider av psykiske helsevansker i mye større grad enn menn. Tull. Menn snakker bare ikke om det. Hvorfor? På grunn av stigma og forventninger knyttet til maskulinitet. Vi har alle hørt uttrykket «mann deg opp».
Etter å ha lest om barne- og ungdomspsykologi på studiet, har jeg tenkt en del over hvordan kjønnsforskjellene og forskjellbehandling i forhold til atferd fra tidlig alder kan ha innvirkning på at det har blitt så vanskelig for menn å snakke om hvordan de faktisk har det i senere alder.
Vi har ingen å miste
I en eksperimentell undersøkelse av Condry&Condry i 1976 fikk voksne se et videoopptak av et ni måneder gammelt barn. Halvparten ble fortalt at det var en gutt, «David», og resten at det var en jente, «Lisa». «Davids» reaksjon på en klovn som spratt opp av en boks ble beskrevet som sinne, mens «Lisa» ble beskrevet som redd. Dette til tross for at videoen var den samme. Undersøkelsen kan være med på å vise hvordan en dypt infiltrert stereotypi fører til forskjellig behandling av gutter og jenter. Gutter blir ofte omtalt som «barn med atferdsutfordringer» ved gjentatt sinne, mens få jenter blir omtalt på samme måte etter å ha vist emosjoner.
Utviklingen av evnen til å snakke om emosjoner kan også sammenheng med foreldres kjønnsrelaterte holdninger. Foreldre snakker mer om emosjoner med døtre enn med sønner. Døtre får mer fokus på opplevelse av emosjoner, mens sønner får fokus på årsaker og konsekvenser av negative emosjoner som sinne. Jenter oppmuntres til å vise sorg, mens gutter får beskjed om å kontrollere sinne. Dette påvirker gutters og jenters evne til å regulere emosjoner forskjellig.
Tanker om «hvorfor» vi blir syke
En «Rådet for psykisk helse»-artikkel om kjønnsforskjeller i psykisk helse-rapporter viser at jenter er mer åpne for å rapportere følelser, spesielt negative, da det samsvarer med feminint eller maskulint ideal. Andelen jenter som rapporterer mange psykiske plager er nesten tre ganger høyere enn gutter. Dette bør vi utfordre, da flere menn enn kvinner tar sitt eget liv. Menn kan oppleve andre symptomer enn de typiske for depresjon, som tristhet. For eksempel kan menn oppleve sinne, irritabilitet, frustrasjon og aggressiv atferd. Andre tegn kan være alkohol- eller rusmisbruk, overarbeid, uforklarlige plager og smerter, endret matlyst eller tap av sexlyst ifølge Kry.no.
Menns psykiske helse og dette stigmaet er så klart mer komplekst, og ikke bare forårsaket av et par faktorer. Vi må fokusere på dette mer enn en måned i året. For mange lider i stillhet. Snakk sammen, skap åpenhet, bryt ned stigmaet, og redd liv.
Vi må skape endring. Kjære menn: Snakk med hverandre, spør hvordan andre har det. Bli vant til ærlige samtaler, ikke bare standardresponser. Lytt og vær ærlig når du blir spurt.
Kapasiteten og ressursene må økes. Psykisk helsehjelp i Norge er vanskelig å få. Jenter opplever allerede avvisning og beskjed om å ikke ha det ille nok for hjelp. Hvordan kan vi forvente at alle, inkludert menn, søker hjelp når vi mangler kapasitet?
Vi må utfordre stigmaet rundt menns mentale helse. Det er ikke svakhet å dele at man har det vanskelig. Oppfordre åpne samtaler og trygge omgivelser uten dom. Menn må føle seg komfortable med å søke hjelp uten å bli sett på som svake eller mindre maskuline. Nei, du er ikke svak for å dele. Og foreldre, søk etter å snakke med sønnene deres om emosjoner på lik linje som dere gjør med døtrene deres.
Integrere psykisk helse inn i skole- og utdanningssystemet. Å snakke om psykisk helse og utfordringene rundt dette kan hjelpe kommende generasjoner til å åpne seg om dette, og gi dem riktige verktøy til å håndtere det når/dersom disse utfordringene oppstår.
Forskning: Vi må utvikle undersøkelser om spesifikt menns psykiske helse og finne andre løsninger som online-terapi og rådgivningstjenester for menn.
Prioritering på arbeidsplassen: Menn bruker mye tid på jobb. Arbeidsgivere bør prioritere psykisk helse, gi fri for å ta vare på den og skape en støttende arbeidskultur.
Støttearenaer og plattformer: Vi må skape støttende plattformer for menn å dele utfordringer og hjelpe hverandre med å bryte ned stigma.
Vi har snakket om at ressursene vi har til psykisk helse generelt må øke i mange år, men vi kan ikke sitte å vente på at opptrappingsplanen til regjeringen skal begynne å virke over 10 år. Vi må ta saken i egne hender så langt vi strekker til, og hjelpe hverandre. Det er så mange små ting du kan gjøre, som vil bety enormt for de som trenger det. Se de rundt deg, lytt til de som åpner seg, og vær med på å bryte ned stigmaet. Ikke kall kompisen din svak for å ha det vanskelig, og hvis du ikke vet hva du skal si – det er helt ok. Men gjør ditt beste, og hjelp dem på veien videre til noen som vet.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Psykisk helse er fortsatt en kampsak, hvorfor?
Virkeligheten er ikke som på film