20 000 sykler til og fra sentrum hver dag

Sykkeltrafikken til og fra sentrum i Trondheim fortsetter å vokse. Mellom 2012 og 2015 har økningen vært på nærmere 25 prosent.

Saken oppdateres.

Skydekket henger lavt over Fosenalpene på den andre siden av Trondheimsfjorden. På Skansen tråkker jobbsyklistene over Svingbrua og videre mot Brattøra.

Kombinasjonen regnvær og høstferie gjør at det er langt mellom hver syklist denne fredagsmorgenen.

På regnfrie dager og utenom ferien er imidlertid bildet et helt annet.

- Antallet personer som sykler og går til og fra Midtbyen har viste en jevn vekst siden de manuelle årlige tellingene i september begynte i 2010.

Basert på tellingene, viser våre tall at det på godværsdager og utenom ferieperiodene, er drøyt 20 000 som bruker sykkel til og fra sentrum, forteller sykkelkontakt Beate Gamst Sjåland i Statens vegvesen i Sør-Trøndelag.

Syklister og gående er telt på elleve ulike punkter i rushtiden fra klokken 07 - 09 og fra klokken 15 - 17.

LES OGSÅ: - Enkelte syklister er gale

LES OGSÅ: - Sykkelfantomene må bort fra Bakklandet

LES OGSÅ: Kommentar: - Unna vei, her kommer jeg!

Fire syklister i minuttet på Svingbrua

Ett av tellepunktene er ved Svingbrua, på den nye traseen fra Ila til Brattøra, som åpnet i fjor høst.

Tellingene viser at traseen på kort tid er blitt meget populær blant jobbsyklistene.

1500 syklister bruker denne veien til og fra Midtbyen hver dag.

Tellingen i september viste at i den mest trafikkerte tiden om morgenen passerte rundt 50 gående og mer enn 220 syklister på en time, eller nærmere fire syklister i minuttet.

LES OGSÅ: - Du skal ikke sykle Birken i byen

LES OGSÅ: Heller for syklende og kjørende på Bakklandet

LES OGSÅ: Sykkelsalget er elektrisk

Flest syklister på Elgeseter bru

Tallene viser at Elgeseter bru har størst sykkeltrafikk, mens det er flest gående på Verftsbrua.

På Skansen konstaterer Richard Sanders, leder i Syklistenes Landforening i Trondheim, at utviklingen i sykkeltrafikken går riktig vei, men at det fortsatt er langt igjen til målet i Trondheims sykkelstrategi .

Ifølge målsettingen skal antallet som sykler være 15 prosent (100 000 daglige sykkelturer) i 2025.

- Det betyr at sykkeløkningen i årene som kommer må være enda kraftigere enn den har vært til nå, sier Sanders, som berømmer Miljøpakken for nye flotte sykkelanlegg, blant annet traseen mellom Skansen og Brattøra.

Han er imidlertid kritisk til at det blir brukt store midler på enkeltprosjekt.

-Det blir brukt meget store summer i Heimdalsvegen og på den nye sykkelekspressveien øst for sentrum, men disse prosjektene får vi ikke full effekt av før hele strekningen er ferdig, sier Sanders.

Blant lokalmedlemmene i Syklistenes Landsforening har tilfredsheten over sykkelbyen Trondheim økt de senere årene, men medlemmene er fortsatt bare "passe fornøyd", ifølge lokallederen.

- Medlemmene er mest kritisk til vintervedlikehold og etterlyser et bedre utbygd sammenhengende sykkelveinett, sier Sanders.

LES OGSÅ: Nytt sykkelfelt på Elgeseter bru skaper forvirring

LES OGSÅ: Stadig flere kvinnelige syklister i Trondheim

LES OGSÅ: Seks ganger dyrere å velg bil enn sykkel

Bygge gode sykkelholdninger

- Hva må gjøres de neste årene for å få enda flere til å gå og sykle i Trondheim?

- Vi er fortsatt i en læringsprosess ut fra hva hvilke tiltak og anlegg som gir størst effekt. Hovedvirkemidlene fremover er blant annet flere nye og gode sykkelanlegg, særlig anlegg som skiller syklende og gående.

Samtidig må vi ble enda flinkere til å bevisstgjøre byens befolkning om sykkelbruk, informere om mulighetene og påvirke reisevaner. Vi må bygge de gode holdningene til sykkel både blant barn, unge og voksne.

Det tar tid å bygge en god sykkelkultur. Sammenlignet med Nederland er Norge en ung sykkelnasjon, sier Gamst Sjåland.

LES OGSÅ: Prosjektene som endrer Trondheim

LES OGSÅ: Nederlender slakter sykkelstiene i Trondheim

LES OGSÅ: Slik bruker de sykkelfeltene riktig

Sykling en trivselsfaktor

Hun påpeker at også arealplanlegging som prioriterer sykkel er en nøkkelfaktor i arbeidet med å få flere til å sykle.

- Å få flere til å sykle er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Helsedirektoratet har beregnet at Norge kan spare 30 000 kroner i året for hver person som begynner å sykle. Gevinsten er hovedsakelig av helsemessig art, men det spares også penger når færre står i bilkø og det brukes mindre penger på utbygging av parkeringsplasser.

Sykling også en viktig trivselsfaktor i hverdagslivet. En god sykkelby er en trivelig by, påpeker Sanders, som også mener stadig flere bedrifter blir bevisst på å legge forholdene til rette for jobbsykling.

- Både arbeidsmiljøutvalg og ansatte er blitt flinkere til å etterlyse sykkelparkering og gode garderobemuligheter, sier Sanders.

 
På forsiden nå