- Før kikket alle på meg. Jeg ble virkelig sett ned på. Du må prøve å fortrenge alle blikkene og de syrlige kommentarene, sier Roar Klæboe (49).

På det meste veide han 326 kilo. Den store endringen kom etter at han først gikk ned 180 kilo, og etterpå gjennomgikk en vektoperasjon og tok av ytterligere. I dag ligger vekten godt under 90 kilo.

Sosial underklasse

Ingeborg Grønning forstår godt hva Klæboe snakker om. Hun har intervjuet 22 personer med sykelig overvekt i sin doktorgradsavhandling ved NTNU.

- Overvektige opplever at folk unngår dem. Mange forteller sørgelige historier om hvordan omverden behandler dem. Hvis de dulter borti noen på butikken, kan de oppleve at den andre trekker seg fort unna, nesten med en slags avsky. Dette er vel å merke deres egen opplevelse av situasjonen. Flere forteller at de får negative kommentarer knyttet til den store kroppen, sier Grønning.

Hun mener det er slående hvordan personer som har gått kraftig ned i vekt opplever at deres sosiale posisjon endres.

- De forteller at folk som før unngikk dem, plutselig tar kontakt. På gjenforeningsfest for klassen skal alle snakke med dem. Det blir mye skryt over at de har klart å gå ned så mye i vekt. Opplevelsen av å bli akseptert av omverden blir en helt annen. De får et kraftig opprykk i det sosiale liv.

Ses som latskap

Alle hun har intervjuet i sin doktorgradsavhandling i sosiologi har gjennomgått fedmeoperasjon og, eller, livsstilsendrende opphold på Røros.

- Det er en utbredt oppfatning at overvekt og fedme skyldes latskap og dårlig disiplin. Men veldig ofte er fedme resultat av overspising knyttet til psykososiale problemer, særlig i oppveksten. En del er overvektig på grunn av hormonforstyrrelser og stoffskifteproblematikk. Det kan også være en kombinasjonen av mange faktorer, sier Ingeborg Grønning.

Trangt normalitetskrav

Forskeren synes samfunnet har skapt altfor skarpe grenser mellom hva som er normalt og hva som er unormalt.

- Overvekt forebygges i primærhelsetjenesten. Men når du passerer 40 i kroppsmasseindeks, defineres du som sykelig overvektig og får tilbud om vektreduserende behandling i form av livsstilsendring eller vektoperasjon.

- Men er det ikke viktig å ta tak i et så alvorlig helseproblem?

- Jo, men grensene er for trange. En stor person kan både spise sunt og være godt trent, mens en slank person kan leve veldig usunt og være i elendig form. Jeg så i studien at mange av dem som hadde vært på livsstilsendrende opphold på Røros ikke hadde gått ned særlig i vekt, men de var blitt i mye bedre form og levde sunnere. De var friske, men fortsatt store.

Blir unngått

- Egentlig ser ikke folk deg når du er stor, forteller Roar Klæboe.

- De tar mål av deg. Blikket stopper ved halsregionen. Ofte oppleves det som en fordømmelse. Men en stor person vet hvordan han har det, og trenger ikke mer fordømmelse. Min familie og venner sviktet ikke, men jeg følte mange ganger at mer perifere folk ikke ville assosieres med meg. Med et høflig nikk slapp de å stoppe for å prate.

Etter som vekten økte, var det mindre og mindre Klæboe kunne delta på av praktiske årsaker. Samtidig krympet det sosiale livet for å unngå å møte blikkene, forakten og fordømmelsen.

I boken «Tusen blikk, samme tanke» skrev Roar Klæboe om sin livshistorie og kampen for å få kontroll på vekten. I dag reiser han rundt og holder motivasjonsforedrag.

Skummel utvikling

- Det er klart at mye er selvforskyldt. Men før trafikkulykken i 1992 var jeg en ganske sprek mann. Familie og venner sa fra da jeg begynte å legge på meg, men jeg innså ikke problemet før det var for sent. Jo høyere tallet på vekta ble, jo mer ga jeg opp. Jeg så ingen vei tilbake, sier Klæboe.

Han er glad for tilbudene som finnes for sykelig overvekt og den økte oppmerksomheten omkring problemet. Samtidig mener han det foregår en farlig utvikling.

- Selvfølgelig skal man tenke på egen helse, men det er blitt et massivt fokus på helse og kropp i dag. Den enorme kroppsfikseringen fører til at det blir vanskeligere og vanskeligere for den som ikke er innenfor den stramt definerte normalen. Folk ser mer og mer ned på store mennesker.

Ble liggende på gata

Klæboe forteller hvordan det kunne arte seg å være så overvektig.

- Før jul 2010 kom jeg inn på et kjøpesenter i Trondheim. Der satt tre voksne karer, dultet borti hverandre og gapskrattet av meg. Jeg bet det i meg. Så oppdaget jeg ei lita jente som ble tilropt av en eldre dame. «Så du den store, svære, feite mannen der», sa damen til jenta. Helt ordrett. Da fikk jeg nok. Jeg spurte om hun ville gjort det samme om en person i rullestol kom inn. Neste gang, om personen er stor eller liten, så la være å dømme dem etter utseendet, sa jeg til henne. Jeg var så knekt av opplevelsen at jeg forlot butikken. Men da ble jeg positivt overrasket. En av de ansatte, en ung dame, kom etter meg ut på parkeringsplassen og beklaget det som hadde skjedd, på vegne av kjøpesenteret. Hun tilbød å handle for meg.

En annen gang, også det rett før jul, falt Klæboe på det glatte føret i Nordre gate. Han hadde ikke mulighet til å komme opp for egen maskin.

- Folk bare hastet forbi til endelig en spinkel, godt voksen mann, kom for å hjelpe. Han prøvde alt han kunne, men hadde ikke sjanse til å få en mann på 300 kilo på beina. Ingen kom og hjalp ham. Jeg ble kald av å ligge på bakken. Til slutt ga han opp og henvendte seg til to røslige karer om hjelp. Sammen klarte de det. Jeg har aldri følt meg så liten som da.

Mange årsaker

Kæboe sier han ikke skal finne unnskyldninger for at han ble Norges tyngste mann.

- Men det er viktig å få fram at det ikke er så enkelt at man bare har spist seg stor. Årsakene bak kan være mange. Det kan være genetikk, traumatiske ting, sykdom og psykisk sykdom som gjør at vekten kommer ut av kontroll. Noen er avhengige av alkohol, jeg var «matoliker».

Men en hentydning til fallepisoden på Nordre gate, har Klæboe laget et slagord som han pleier å bruke i sine foredrag.

- Vær snill og ikke se ned på folk - hvis du ikke er i stand til å hjelpe dem opp.

- Kampanjene treffer feil

Ingeborg Grønning er kritisk til mange av myndighetenes kampanjer mot overvekt og ernæring.

- Fedme er ansett som både et individuelt problem og et samfunnsproblem. For samfunnet er det ønskelig med en befolkning som er sunn og frisk, og som jobber lenge. Folkehelsekampanjene fremmer også den slanke og sunne kroppen. Problemet med mange av dem er at budskapet ofte treffer dem som ikke trenger det. De «normale» blir enda mer opptatt av å trene og spise sunt. For noen fører det massive helsefokuset til uhelse, sier Grønning

Hun har merket seg at overvektige har store drømmer og forventninger om hvordan livet skal bli etter en slankeoperasjon, og tror det har sammenheng med presset om normalitet.

- Så lenge helsevesenet tilrettelegger for behandling av personer med kroppsmasseindeks over 40, er det med og skaper en skamfølelse hos den enkelte. Sykelig overvektige møtes med stigma og fordommer. Dette gjør at en del overvektige utsettes for en sosial kontroll som gjør at noen velger å unngå sosiale tilstelninger, Ingeborg Grønning. Hun mener vi må være mer romslige med hva som er normalt, og hva som er unormalt eller sykt.

foto
Ingeborg Grønning mener at grensene for hva som er normalt og ikke er blitt for strenge. Foto: Privat
foto
Roar Klæboe vet godt hvordan det er å være stor og bli beglodd. På bildet fra 2014 er han godt i gang med slankingen og veier 225 kilo. Foto: Privat
foto
Det kan være mange årsaker til vekten kommer ut av kontroll, sier Roar Klæboe. Foto: Aleksander Myklebust