St. Olavs Hospital er blant sykehusene i landet som har størst forbruk av sterk antibiotika.

- Vi har et godt grunnlag for å si at vi generelt bruker for mye antibiotika ved sykehuset. Trolig bruker vi antibiotika for ofte, for lenge og med en altfor kraftig kur, sier Bjørn Waagsbø som er overlege ved avdeling for infeksjonssykdommer og leder av antibiotikateamet ved St. Olavs Hospital.

Han kan vise til at bruken av såkalt bredspektret antibiotika er økt med 150 prosent ved sykehuset de siste ti årene. Det har ført til at St. Olav i dag er det sykehuset i landet som har høyest bruk av sterk antibiotika. Flere andre sammenlignbare sykehus har et forbruk som er 20–30 prosent lavere.

- Det er velkjent at høyt antibiotikaforbruk er relatert til utvikling av resistens i bakterier. Dette er alvorlig først og fremst for pasientene som er syke og trenger antibiotika. Det kan i verste fall føre til at pasienter blir antibiotikaresistente, sier Waagsbø.

Siste utvei

Waagsbø viser frem to små medisinglass med bredspektret antibiotika. Det er spesielt forbruket av disse midlene som har økt.

- Dette er antibiotika som bør stå lengst bak i kjøleskapet, og som bare skal tas frem ved kompliserte og livstruende infeksjoner. Dette er det mest kraftfulle vi har, og ofte siste utvei. Vi må verne om slike midler, og ikke sløse, sier Waagsbø.

Pasienter som er rammet av lungebetennelse eller urinveisinfeksjon er blant dem som i for stor grad får forskrevet slik antibiotika. Dette er infeksjoner som i stedet bør behandles med smalspektret antibiotika, uten samme risiko for resistensutvikling.

- En kan undres om leger tyr til unødvendig kraftig antibiotika for å sikre seg på alle bauger og kanter. Dette er ikke en god strategi. Penicillin er fortsatt det mest potente stoffet vi har ved lungebetennelser, sier Waagsbø.

Han sier at økningen i bruken er vanskelig å forstå, fordi verken sykdommene, pasientene eller mikrobene har endret seg vesentlig i løpet av i disse årene.

- Vi må strekke oss lenger i å finne eksakt diagnose, slik at pasientene kan få målrettet antibiotika. Det må ligge et robust resonnement til grunn for antibiotikavalget. Å bruke bredspektret antibiotika er uheldig for pasientene både nå og i fremtiden. Dessuten bruker vi store summer på innkjøp av dyre antibiotika, påpeker Waagsbø.

Nye restriksjoner

For ett år siden satte St. Olav ned et eget antibiotikateam som fikk i mandat å foreslå tiltak for å redusere antibiotikabruken. Bakteppet er at Helse- og omsorgsdepartementet har satt som mål at antibiotikabruken i befolkningen skal reduseres med 30 prosent frem til 2020. Årsaken er at det er en klar sammenheng mellom økt bruk av antibiotika og økt forekomst av multiresistente bakterier.

- Det har vært en eksplosjonsartet utvikling i forekomsten av multiresistente bakterier på verdensbasis de siste ti årene. Vi kan snakke om en epidemi, uttalte overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet da ferske tall for antibiotikabruk ble lagt frem nylig.

Tallene viser at bruken av antibiotika i befolkningen så langt er redusert med 13 prosent. Også ved St. Olav er bruken redusert noe i perioden, men sykehuset har en stor jobb foran seg.

- Det er ingen grunn til at vi skal ligge på toppen i bruk av bredspektret antibiotika. Derfor har vi satt i gang et arbeid for å redusere bruken, sier Runa Heimstad, fagdirektør ved St. Olav.

Øke kompetansen

I desember legger Waagsbø og teamet frem en rekke tiltak som skal føre til mindre bruk av antibiotika. Den viktigste jobben må legene gjøre.

- Vi som er leger må øke vår kompetanse og strekke oss lenger slik at vi stiller presise diagnoser i en stadig mer komplisert mikrobeverden. Vi kan ikke basere antibiotikabruk på sedvane, tradisjon og magefølelse. Pasientene trenger leger som kan finne infeksjonen, bedømme alvorlighetsgrad, påvise mikroben og innrette antibiotika etter dette, påpeker Waagsbø.

Han sier at helsemyndighetene også i større grad ønsker å ansvarliggjøre legene for antibiotikabruk, for å sikre at de i størst mulig grad forholder seg til den nasjonale veilederen for bruk av antibiotika. Andre tiltak er bedre registrering av antibiotikabruk og begrensninger i det å forskrive antibiotika.

Waagsbø er klar på at pasienter ikke har noen grunn til å frykte for at en mer restriktiv antibiotikabruk.

- Infeksjoner som trenger antibiotika skal håndteres etter beste måte. Vi må velge antibiotika som har best effekt og minst bieffekter for pasienten. Vi må ikke risikere at viktige antibiotika blir uvirksomme på grunn av uvettig overforbruk, sier Waagsbø.

Heimstad forventer at bruken av bredspektret antibiotika nå blir redusert ved St. Olav.

- Vårt mål er å gi rett antibiotika til rett tid. Derfor er det viktig at vi nå oppgraderer personalet vårt slik at vi sikrer at antibiotikabruken er innenfor det systemet som vi styrer etter, sier hun.

Hun påpeker at det å redusere antibiotikabruken er noe alle bør være opptatt av:

- Det ligger gjerne en forventning hos folk til at de skal få en antibiotikakur når de har en infeksjon. Men det kan være å gjøre folk en bjørnetjeneste, hvis det viser seg at en kan utvikle resistens. Folk må stole på de vurderingene fastlegen gjør, sier hun.

foto
For mye: Dette er to av antibiotikatypene som i for stor grad gis til syke pasienter ved St. Olavs Hospital. Foto: Christine Schefte, Adresseavisen
foto
Bekymret: Overlege ved St. Olavs Hospital, Bjørn Waagsbø, er bekymret over den høye antibiotikabruken ved sykehuset. Nå tar sykehuset grep for å redusere bruken. Foto: Christine Schefte, Adresseavisen