Nesten én av tre som var innlagt for behandling av astma eller kols, måtte reinnlegges. Blant eldre pasienter med hjertesvikt, havnet én av fire tilbake på sykehuset etter at de ble utskrevet.

- For pasientene innebærer dette en enorm påkjenning, sier Tor Åm, samhandlingsdirektør ved St. Olavs Hospital.

Heller ikke Helse Midt-Norge er fornøyd med å være dårligst i klassen blant de fire helseregionene:

foto
Ikke fornøyd: Når pasienter må reinnlegges, kan det skyldes at de er skrevet ut for tidlig, eller at tilbudet i hjemkommunen ikke har vært godt nok, mener samhandlingsdirektør Daniel Haga i Helse Midt-Norge.

- Når en pasient må legges inn igjen, betyr det at helsetilstanden er forverret. Det kan ha naturlige årsaker, men det kan også skyldes at de ble skrevet ut for tidlig fra sykehuset, eller at tilbudet de fikk i hjemkommunen ikke var godt nok. Dette er ikke gunstig verken for pasientene, spesialisthelsetjenesten eller kommunene, og det er noe vi må se nærmere på, sier Daniel Haga, samhandlingsdirektør i Helse Midt-Norge.

- Beste å unngå det

- Sett fra pasientens side så er det ikke morsomt å bli akutt innlagt etter et sykehusopphold. Det er klart det er bra å bli reinnlagt ved sykehus når en trenger det, men det er ingen tvil om at det beste er å unngå dette, sier Jon Helgeland, seksjonsleder ved Kunnskapssenteret hos Folkehelseinstituttet.

Han er ansvarlig for rapporten som gir et bilde av hvor stor andel av pasienter over 67 år som risikerer å måtte returnere til sykehuset innen 30 dager etter at de ble utskrevet. Hver sjette pasient over 67 år som ble behandlet ved sykehus i Midt-Norge, ble i fjor reinnlagt i løpet av en måned. St. Olavs Hospital har flest reinnleggelser blant sykehusene i landsdelen.

Dårlig kommunikasjon

Sjansen for at eldre blir reinnlagt er størst ved lungebetennelse, hjertesvikt og astma/kols, og lavest etter brudd og hjerneslag.

- En reinnleggelse innebærer at en blir akutt syk igjen. Det kan dreie seg om en pasient som har vært til behandling for lungebetennelse, og så får påvist en ny lungebetennelse. For kolspasienter kan det handle om en akutt forverring av situasjonen, eksemplifiserer Helgeland.

- Betyr en reinnleggelse at pasienten blir utskrevet for tidlig fra sykehus?

- En kan tenke seg at pasienten ikke er helt stabilisert, og blir utskrevet for tidlig. Men en kan også tenke seg at det er for dårlig samhandling og kommunikasjon mellom sykehus og kommune, slik at pasienter som trenger stor grad av oppfølging av det kommunale helsevesenet, dermed ikke får det. I tillegg kan det også handle om kvaliteten på det kommunale tilbudet, og hvor god en kommune er til å følge opp pasienten, sier Helgeland.

Han peker på at en reinnleggelse er uheldig fordi det også er veldig kostbart for helsevesenet:

- Det er ingen tvil om at en kunne spart mye penger hvis en kunne unngått en reinnleggelse ved sykehus, sier han.

En av fem i Trondheim

Rapporten viser at det er store geografiske forskjeller i andelen reinnleggelser, både mellom sykehusene, og ikke minst mellom kommunene. Mens nærmere 18 prosent av eldre pasienter i Trondheim risikerer å bli reinnlagt, skjer det samme bare for 11 prosent av pasientene i Rennebu, Holtålen, Hemne og Lierne.

I Sør-Trøndelag er det innbyggere i Trondheim, Hitra og Bjugn som i størst grad blir reinnlagt. I Nord-Trøndelag er andelen høyest i Namsos, Meråker og Levanger.

Helgeland mener de store forskjellene kan indikere at det er variasjoner i hvor godt pasientene blir fulgt opp i disse kommunene.

- Samtidig ser vi en tendens til at bykommuner kommer dårligst ut mens utkantkommunene kommer bedre ut. Dette kan ha noe med nærheten til sykehus å gjøre. Hvis en bor nært sykehus, kan en tenke seg at terskelen for å bli lagt inn igjen, er lavere, sier Helgeland.

Belastende

I Helsedirektoratets årlige rapport om ressursinnsatsen i spesialisthelsetjenesten (Samdata) viser utviklingen at eldre over 66 år nå står for halvparten av reinnleggelsene ved sykehusene.

- En reinnleggelse kort tid etter en utskrivning vurderes generelt som lite ønskelig både fra pasientens side og for sykehuset. Reinnleggelser kan være særlig belastende for pasienter med alvorlig sykdom eller svært svekket helsetilstand, skriver Helsedirektoratet.

Helgeland mener at både sykehus og kommuner har en jobb å gjøre for å unngå at så mange pasienter må returnere til sykehus.

- Vi håper denne rapporten kan føre til forbedringsarbeid både i sykehus og kommuner. Men det å få ned andelen reinnleggelser er en krevende oppgave, og det er mange små tiltak som må på plass hvis en skal lykkes, sier Helgeland.

Utrygghet og angst

foto

For pasientene skaper det mye utrygghet og angst når de stadig vekk må innlegges ved sykehus.

Det sier Tor Åm, samhandlingsdirektør ved St. Olavs Hospital. Han sier det er et klart mål å redusere antallet reinnleggelser ved sykehuset.

- For pasientene innebærer dette en enorm påkjenning. Når de er stadig ut og inn av sykehuset, betyr det at de er alvorlig syke, og når de må reinnlegges, innebærer det at de er blitt så dårlig at de er avhengige av rask behandling. Det vil føre til at de blir bekymret for om ambulansen kommer raskt nok, om de kommer raskt nok til sykehus, og om de blir behandlet raskt nok. Derfor er det kjempeviktig at vi klarer å redusere antallet reinnleggelser, sier Åm.

Nyttig rapport

Han sier at rapporten fra Folkehelseinstituttet er et nyttig grunnlag i forbedringsarbeidet ved sykehuset, og at de vil bruke resultatene til å se på hva som kan forbedres. Åm sier at de høye tallene for reinnleggelse kan skyldes at det ikke er gjort en god nok jobb på sykehuset, at kommunikasjonen med pasientens hjemkommune ikke har vært god nok, eller at tilbudet i hjemkommunen er for dårlig. Dermed kan årsaken ligge både hos sykehuset og hos vertskommunen.

Samtidig ser han noen naturlige forklaringer på hvorfor St. Olav kommer dårlig ut:

- Når det gjelder kolspasienter så har Trondheim kommune og randkommunene i samarbeid med lungeavdelingen gjort en kjempejobb, slik at flere nå blir gitt et godt tilbud utenfor sykehuset. Det har ført til langt færre innleggelser av kolspasienter. Men det betyr at de som blir innlagt med kols, er de sykeste pasientene, og derfor er det ikke så rart at de kan bli syke etter at de er blitt utskrevet, påpeker Åm.

Han påpeker at sykehuset også har overført kompetanse til Øya helsehus, slik at hjertepasienter blir raskere utskrevet og overført dit. Det kan være en forklaring på at flere må tilbake til sykehuset.