Styrelederne i nabosameiene håper å bli hørt av politikerne i bygningsrådet tirsdag.
– De må ikke dytte alle problemer som er en utfordring over oss, sier Kåre Rypdal.
Han leder ei samarbeidsgruppe som jobber for nabosameiene Høiset Terrasse, Jordbærsti1, Eplehaven og Kirsebærskogen og Aasheim og Høiset velforening.
Naboene til den planlagte utbyggingen i Granåsvegen 51 og 51 b frykter blant annet trafikk- og parkeringsproblemer hvis politikerne sier ja til å bygge 20 boliger uten parkeringsplasser på bakkeplan så langt fra sentrum.
De reagerer også på at det foreslås å bygge ei blokk på fire etasjer foran stuevinduene til ei av naboblokkene.
– For flere naboer går det ut over markedsverdien på boligene, sier styreleder Roger Dønnem i Sameiet Jordbærsti1.
Før og etter bygging av blokka i Granåsvegen 51 og 51b. Den grønne blokka til venstre er Sameiet Jordbærsti1. Illustrasjon: Yme Arkitekter
Rev hytte i Bymarka ulovlig. Nå har eierne fått nei til å bygge ny
– For tett og høyt
I dag står det en enebolig og en tomannsbolig på de to tomtene på til sammen 2,4 mål. Utbyggeren Godhavn kjøpte eiendommene i 2019.
Etter merknader fra blant andre nabosameiene, er planen endret fra to blokker med 24 leiligheter til ei blokk med 14 leiligheter i opptil fire etasjer og seks rekkehusleiligheter. Naboene mener det fortsatt er for tett og høyt, og fører til sjenerende innsyn og tap av utsikt og sol.
Statsforvalteren i Trøndelag skriver i en uttalelse at utnyttingsgraden på tomtene fortsatt bør reduseres, av hensyn til bokvalitet og nærmiljø.
Byutviklingsdirektøren om ansatte: – Bør ikke ha slike koblinger
– Utfordrer byutviklingsstrategien
I saksfremlegget til detaljreguleringsforslaget som skal behandles i bygningsrådet tirsdag, skriver også kommunedirektøren at det er vesentlige utfordringer i planen. Utfordringene er den høye utnyttelsen av tomta, og om planen tar nok hensyn til strøkskarakteren, naboene, god bokvalitet og kravene til uterom i kommuneplanens arealdel (kpa).
Planforslaget er på rundt 13 boliger per dekar, mens kpa kun krever minst tre boliger per dekar i dette området.
Daglig leder Øyvind Estenstad i Godhavn svarer i en e-post til Adresseavisen at politikerne ønsker fortetting i byen, og at Godhavn fortetter med samme type bebyggelse som er i området i dag, leilighetsbygg fra to til fire etasjer og rekkehus.
– Vi synes det er et godt grep som ivaretar bokvaliteten til eksisterende naboer. Prosjektet har nok uteareal og privat uteareal med monn, slik at vi mener det er en riktig og viktig boligforøkelse. Videre er det fall i terrenget og en åpenhet i området som gjør at et slikt prosjekt vil gli godt inn i eksisterende miljø, skriver Estenstad.
Naboene i samarbeidsgruppa foreslår at det i stedet for blokk, bygges kun rekkehus.
– Det er verken økonomisk, sosial eller miljømessig bærekraft i et rent rekkehusprosjekt, som ikke kan forsvare riving av tre boliger, skriver Estenstad.
Kjøper eiendom i Trondheim for en milliard
Kan bli ekspropriering
De to husene som skal rives har innkjøring fra Granåsvegen. På grunn av utfordringer med trafikksikkerheten, foreslås hovedadkomst via Haakon Odd Christiansens veg, som går fra Gamle Jonsvannsveien. Innkjøringen til de nye boligene vil komme i en sving ved en bakke og krysse en snarvei, og naboene mener dette er trafikkfarlig.
Haakon Odd Christiansens veg er en blindvei eid av Aasheim og Høiset velforening, og ifølge saksfremlegget vil adkomst herfra kreve en privatrettslig avtale om bruk av grunnen eller ekspropriering.
Rypdal sier de ikke vil avgi grunn til avkjøring, fordi naboene vil få problemer på grunn av utbyggingen.
– En kan ikke forvente flertall for å selge, sier Rypdal, og viser til at det må opp i generalforsamlingene.
Estenstad i Godhavn skriver at de ønsket adkomst fra Granåsvegen.
– Men vi ser at fra et trafikksikkerhetshensyn er det er bedre å koble seg på Haakon Odd Christiansens veg slik kommunen har pålagt oss, skriver Estenstad.
LES OGSÅ: Her kan det bygges over 5000 nye boliger. Det er bare ett stort problem
Bilheis til p-kjeller
Alle parkeringsplassene i den nye utbyggingen ligger i parkeringskjeller, og adkomsten er via en bilheis. Det er ingen parkeringsplasser på bakken, kun én for bevegelseshemmede. Manglende gjesteparkering på bakken og én bilheis gjør at naboene frykter mye villparkering.
– Når det ikke er gjesteparkering der, vil de komme til oss og parkere, sier styreleder John Broberg i Sameiet Høiseth Terrasse.
– Det blir tungvint med bilheis. De som skal hjem en tur og skal ut i ærend igjen, vil ikke bruke bilheisen hver gang, sier Rypdal.
Parkeringsplassene i Haakon Odd Christiansens veg er for beboerne i sameiene.
– Hvis det blir ulovlig parkering vil vi følge opp med parkeringsselskap som bøtelegger. Det er ikke ønskelig, kun en nødløsning, sier Rypdal.
Dersom det blir innkjøring til de nye boligene som foreslått, vil en del av eiendommen som naboene bruker til snøopplag, forsvinne.
– Vi vil få ekstra kostnader til vinterdrift, når de tar en av plassene til vårt snøopplag. Vi bruker også parkeringsplasser til snøopplag, sier Dønnem.
Tidligere stjernemegler og profilert eks-banksjef med boligsatsing
– Vanskelig uten bil
I planforslaget er det minimum 0,8 og maksimalt 1,0 parkeringsplass per bolig, mens det i kpa kreves minst 1,2 plasser per bolig i dette området. Ifølge saksfremlegget støtter den reduserte parkeringsdekningen og godt parkeringstilbud for sykler opp under nullvekstmålet for biltrafikk.
Men samtidig rangerer kommunedirektøren det som middels lett eller vanskelig å bo i området uten bil.
– Jeg synes de undervurderer bilbruken til familiene som vil kjøpe rekkehusene. Det bor også mange som er over 70 i sameiene, og det er ingen av dem som går på glatta her med handleposene, sier Broberg.
– Når vi bor utenfor bomringen er det bilen som er det nødvendige transportmidlet, sier Rypdal.
Naboene viser også til at den nærmeste av dagligvarebutikken ligger rundt 350 meter unna.
Estenstad i Godhavn viser til at det er god kollektivdekning i området, og at det er planlagt 20 parkeringsplasser til 20 boliger.
– Gitt erfaring fra tilsvarende prosjekter vil nok noen av eierne av de minste leilighetene ikke ønske å kjøpe p-plass, skriver Estenstad.