Høsten 2020 fikk Trondheim kommune tips om at ei hytte ved Skjellbreia var revet, og at det pågikk bygging av ei ny hytte, naust og uthus på stedet.
Etter befaring påla kommunen hytteeierne umiddelbar stans i byggearbeidet, fordi det var ulovlig. Det var da støpt betongdekke og satt opp reisverk til ny hytte, naust og uthus.
Tømmerhytta var fra 1920-tallet. Den hadde høy antikvarisk verdi utvendig, klasse b, som innebærer at den skal søkes bevart.
Eiendomsmegleren bygde ulovlig garasje. Nå har politikerne godkjent den
Ja til rehabilitering
Hytteeierne hadde før rivingen fått tillatelse til å rehabilitere hytta, etter at politikerne i bygningsrådet i 2019 sa ja til å gi dispensasjon fra reguleringen landbruks, natur- og friluftsområde i marka.
Det ble blant annet gitt tillatelse til å legge stående panel utenpå tømmerveggene, skifte vinduer og gjøre endringer innvendig. De tillot også endringer på uthuset og naustet, som ikke hadde antikvarisk verdi, og å etablere et minirenseanlegg på tomta.
I januar i år søkte eierne om tillatelse til å bygge opp hytta på nytt, med naust og uthus.
– Jeg synes det er trist å rette opp en feil med en ny
– Byantikvaren anbefaler kopi
Rivingen høsten 2020 er forklart med at det ikke var mulig å restaurere som planlagt, fordi hytta, uthus og naust hadde store råte- og soppskader.
Nå har kommunen avslått byggesøknaden, og samtidig godkjent riving.
Hytteeierne har søkt om dispensasjon fra byggeforbudet i marka, og viser til at byantikvaren anbefaler at det bygges en eksakt kopi av den opprinnelige hytta, med gjenbruk av det tømmeret som har god nok kvalitet.
Byantikvaren skriver i en uttalelse at hytta er en av få i Bymarka som hadde høy antikvarisk verdi, og er en viktig del av markas historie, som historieforteller og landskapselement.
Stor eiendom på Lade selges: – Den beste utsikten
– Lite forutsigbart
Eierne påpeker også at kommunen i tillatelsen til å rehabilitere den gamle hytta, allerede hadde sagt ja til å etablere renseanlegg, opprusting av adkomstveien slik at tømmebil kunne komme frem, endringer på fasaden og flytting av naustet.
I tillegg fikk hytteeierne i 2019 kjøpe tomta på rundt ett mål av kommunen for 150 000 kroner. Politikerne i bygningsrådet godkjente salget, fordi det ble vurdert at de hadde en festeavtale for tomta fra langt tilbake.
Hytteeierne mener dette viser at kommunen ønsket at hytta skulle bestå.
– Dersom man nå skulle se helt annerledes på dette, vil det kunne oppleves som lite forutsigbart, står det i byggesøknaden.
Dagens eiere har eid hytta siden 2017.
Byutviklingsdirektøren om ansatte: – Bør ikke ha slike koblinger
– Lik behandling av saker
Byggesakskontoret viser i avslaget til at kommunen siden 1990-tallet har hatt en dispensasjonspraksis for å sikre mest mulig lik behandling av slike saker.
Den sier at når bebyggelse i marka står til nedfalls, er dårlig vedlikeholdt eller har brent ned, så godkjennes riving, men ikke å bygge nye bygg eller totalrenovering.
I avslaget er byantikvarens uttalelse om at hytta bør gjenoppbygges vurdert. Byggesakskontoret er enig i at den kan fungere som historieforteller for dem som allerede kjenner den, men for alle andre vil den fremstå som ei ny hytte midt i marka.
– Byggesakskontoret kan ikke se at ei hytte som bygges på helt nye fundamenter, med avvikende plassering og i stor grad med nye materialer kan få antikvariske verdier som trumfer lang og konsekvent praksis for behandling av byggesaker i marka, står det avslaget.
Ny prisrekord da alpinlegende solgte hytta i Oppdal
– Uheldige føringer
Statsforvalteren i Trøndelag har også uttalt seg, og påpeker at i tillegg til byggeforbudet i marka, så må det tas hensyn til at eiendommen ligger innenfor 100-metersbeltet langs vassdrag.
Statsforvalteren skriver at tiltaket ser ut som en modernisering, med blant annet renseanlegg og oppgradert vei.
– Å tillate oppføring av nye moderne fritidsboliger vil legge uheldige føringer for hele bymarka. Det er viktig å ivareta bymarka som et friluftslivsområde for allmennheten, skriver Statsforvalteren.
Det vises også til at oppgradering til mer moderne fritidsboliger vil føre til økt privat bruk av arealene rundt, og at det kan gi konsekvenser for det allmenne friluftslivet, naturverdier og fuglelivet.
Det er registrert fuglearter, også truede, av nasjonal forvaltningsinteresse i området rundt Skjellbreia.
Trønderske investorer har solgt luksusleiligheter for 670 millioner i Åre
– Ubegrunnet forskjellsbehandling
Dersom det gis dispensasjon til å bygge ei ny hytte, vil det undergrave kommuneplanens arealdel, bryte med langvarig og konsekvent dispensasjonspraksis og gi svært uheldig føring vedrørende private bygg i marka, konkluderer byggesakskontoret.
– I tillegg vil andre som ikke har fått dispensasjon kunne påberope seg ubegrunnet forskjellsbehandling, står det i avslaget.
Hytteeierne ønsker ikke å kommentere saken til Adresseavisen. De har tre uker på seg til å klage på avslaget.
Dersom de klager, skal bygningsrådet behandle klagen. Hvis bygningsrådet tar klagen til følge, må det fattes et nytt vedtak i saken. Dersom politikerne avviser klagen, går den til Statsforvalteren.