Vegard Frøseth Fenes (Sp) ber i sitt leserinnlegg 17. januar, Bjørn-Eirik Hanssen fra Møllenberg Velforening om å ikke bekymre seg for økt hyblifisering av Møllenberg. Fenes sier han er enig i at Møllenberg bør få en mer variert beboersammensetning. Da er det rart at Senterpartiet og andre partier som var opptatt av å stoppe hyblifiseringen i valgkampen, godkjenner en bruksendring fra 10 leiligheter til 39 hybler. Bare SV og Rødt stemte imot.

Over halvparten av beboerne på Møllenberg antas å være studenter. Barnetallene på Bispehaugen skole har sunket dramatisk fordi mange barnefamilier har forlatt bydelen. Nå er spørsmålet om det finnes politisk vilje til å snu utviklingen. Fenes nevner Møllenbergprosjektet. Det er et fantastisk godt prosjekt som får midler fra regjeringen som hans eget parti er en del av, men det hjelper ikke å snakke pent om Møllenbergprosjektet eller ha visjoner om variert beboersammensetning i bydelen når man samtidig undergraver visjonen ved å tillate mer hyblifisering.

Det er selvsagt at vi skal ha godkjente og trygge løsninger på Møllenberg. Det ville det også blitt ved å beholde de 10 leilighetene eller etablere bedre familieleiligheter i bygården, som SV foreslo. På den måten kan Studentsamskipnaden i Trondheim leie ut til studenter som har etablert familie og dermed faktisk bidra til en mer variert beboersammensetning. For sammensetningen av beboere blir mindre variert med flere hybler. Det er ren matematikk, det. Det er gode grunner til å tro at en annen kjøper også hadde brukt gården til å leie ut studenthybler, mener Fenes, men det var ikke et spørsmål om studentboliger eller ei. Det avgjorde bystyret ved å bruke forkjøpsretten. I dette tilfellet var det et spørsmål om å gjøre 10 leiligheter om til 39 hybler.

Fenes erkjenner i sitt innlegg at antallet godkjente hybler i området nå økes, men han er ikke enig i at dette prosjektet velter lasset for Møllenberg. Om akkurat dette vedtaket velter lasset eller ikke, vet ikke vi heller, men bomiljøet på Møllenberg tåler i hvert fall ikke mange tilfeller av manglende vilje til politisk styring. For hvordan skal bygningsrådet nå, uten å forskjellsbehandle tiltakshavere, si nei til andre som vil hyblifisere en bygård tilsvarende Festningsgata 11?