Det er med dyp bekymring jeg ser regjeringens forslag i statsbudsjettet til et kutt på 100 millioner kroner i refusjon til pasientbehandlinger hos kiropraktor. Dette kuttet er ikke bare økonomisk belastende for enkeltpersoner, men også et sosialt feilsteg som rammer dem med dårligst betalingsevne hardest.
Særlig utenfor de store byene, er kiropraktoren den stabile tryggheten pasientene søker hjelp hos. De representerer en stabil trygghet som pasienter fra generasjon til generasjon, familie, nabolag, bedrifter og idrettslag, søker hjelp hos. Primærkontaktrollen blir benyttet i alle ledd. Kiropraktoren er ikke bare der for den akutte smerten, men også til hjelp for de mange med kroniske smerter som vet at kiropraktoren gir raskest og mest effektiv helsehjelp til de med smerter i muskelskjelettapparatet. For mange er det verdt å reise langt og betale mer, bare for å få den behandlingen som hjelper mest.
Er jeg bare en salderingspost for kommunen?
Med innføringen av dette kuttet risikerer vi at den økonomiske byrden blir for tung for mange å bære. Konsekvensene? En økning i antallet sykmeldinger og en voksende kø av ventende pasienter i det offentlige.
Muskelskjelettlidelser, spesielt rygg- og nakkeplager, dominerer utfordringene for folkehelsen. Kiropraktorene behandler disse plagene daglig og er derfor en viktig ressurs. Med kuttet risikerer vi økt press på fastlegene som allerede håndterer mange konsultasjoner relatert til slike lidelser.
Det er også verdt å merke seg hvem som blir hardest rammet av dette kuttet. Arbeidstakere i lavinntekts- og kvinnedominerte yrker, som helse- og omsorgsarbeidere og førskolelærere, er spesielt utsatt. Disse yrkesgruppene opplever ofte muskelskjelettplager. Mange søker hjelp hos kiropraktor for å kunne vedlikeholde arbeidsevnen eller raskt gjenoppta arbeidet etter sykefravær. Flere vil falle utenfor arbeidsstyrken på grunn av dette kuttet. Er dette virkelig et ønsket utfall?
Hormonelle snubletråder sykefravær og vonde hemmeligheter
For meg er det vanskelig å forstå hvorfor en så betydelig reduksjon i refusjonen er foreslått. Kuttet rammer ikke bare pasientenes lommebok, men også deres helse, velvære og evne til å delta i arbeidslivet. Dette er en korttenkt beslutning som vil ha langvarige konsekvenser for både enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Jeg oppfordrer derfor sterkt til at dette usosiale kuttet blir reversert i budsjettforhandlingene.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!
Norsk skole krever ingenting av elevene
Skjør helse. Verdig liv