Voldelige barn, skolefravær, ungdommer med psykiske vansker og kravstore foreldre som bare tenker på sitt eget barn. Lærerne varsler om krevende skoledager og oppgaver de verken har kompetanse eller kapasitet til å løse. Imens øker fraværet, elevene blir mindre motiverte og flere blir mobbet.
«Dagens lærere står i en spagat. Mange føler seg helt nedlesset av flere oppgaver og et mer omfattende ansvar». Uttalelsen er fra Siri Skjæveland Lode i Utdanningsforbundet. Den nye kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, sier at foreldre må ha tillit til læreren. Hun ber overivrige foreldre om å dempe seg og understreker at «kontakten mellom skole og hjem er veldig viktig for dem som trenger det».
Lærere skal selvsagt få bestemme hvem de ulike barna skal samarbeide med og hvor de skal sitte i klasserommet, og de skal ikke overta foreldrerollen. Det er viktig for å kunne gi alle elever et best mulig læringsmiljø. Jeg tror dette er kjernen i problemene lærerne opplever. Andelen elever som virkelig trenger ekstra hjelp faglig og sosialt, øker, samtidig som lærere opplever at foreldre stiller urimelige krav som fratar dem muligheten til å tenke klokt om hele miljøet.
Du kan ikke kutte i grunnbemanningen, Wolden
Lærere må være psykologer, sosialarbeidere og renholdere: Dynges nå også ned av detaljerte krav fra foreldre
Meningsfullhet i skolen – se til kroppsøving!
Ikke fjern ungdomskontaktene
Foreldre kan faktisk bli en barriere i arbeidet med å skape inkluderende klassemiljø. Spesielt gjelder dette skolens mulighet til å inkludere barn med adferdsvansker. Men å legge skylden for skolens utfordringer på foreldre bidrar til å bygge ned tilliten mellom skole og hjem. Den er ofte svak nok fra før hos foreldre til barn som strever.
Mobbeombudet møter mange av de barna som har det vanskelig. Foreldrene deres forteller at barna føler seg lite velkommen i skolen. I klassemiljøet har de fått sin rolle som klovn og bråkmaker, og de andre elevene vet hvordan de skal provosere fram litt action. I tillegg er det gjerne et stort gap mellom faglige og sosiale forventninger og elevens mulighet for mestring. Skolens ansatte ser vanskene, men de treffer ikke med tiltakene.
Det er krevende å legge til rette for inkluderende klassemiljø når elever har en utfordrende adferd. Kanskje er det slik at lærerne blir maktesløse fordi de kjenner på manglende mestring. Lærere sier selv at de ikke har kompetanse på hvordan de skal håndtere den utfordrende elevaterden, og opplevelsen av å ikke strekke til kan skape mye stress.
I Overordnet del av læreplanene beskrives lærerens ansvar slik: «Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som motiverer og bidrar til at elevene utvikler seg. Det krever at læreren viser omsorg for den enkelte elev. Det innebærer også å hjelpe elever som tar uheldige valg, ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet».
Hvordan læreren forholder seg til utfordrende adferd, vil derfor være avgjørende for om skolen lykkes med å skape inkluderende klassemiljø hvor alle barn kan oppleve mestring. Men når det røyner på, er det vanskelig å holde hodet kaldt og undersøke hva som ligger bak negativ adferd. Da er det fort gjort å konkludere med at det er barnet som er problemet – ikke adferden.
Problemene de brysomme barna skaper, forsterkes når foreldre mister tålmodigheten og krever at skolen ordner opp. De godtar ikke lenger at egne barn utsettes for utagerende adferd eller andre former for krenkelser. Dette skjer til tross for at de fleste vet at adferden er en konsekvens av mye mer enn de unges personlige egenskaper. For eksempel relasjoner, mestring, arbeidsmåter, kulturen i klassen, og verdiene og normene som gjelder – både i skolen og i heimen.
Det er vanskelig å skille på hva som er skolens ansvar og hva foreldre og fritidsledere må ta ansvaret for. Eksklusjon og krenkelser på trening og på sosiale medier påvirker barnas sosiale liv i skolen. Og barn som er utsatt i skoletiden mangler ofte venner på fritiden. Et godt samarbeid mellom alle voksne som møter barna på ulike arenaer, er derfor avgjørende for å skape trygge, inkluderende miljø.
Ja til flere plikter og faglighet i skolen
Krav i skolen: ja, men ikke som i gamle dager
Det overrasker meg hvor lite foreldre vet
Dersom du som forelder får innsikt i at ugreie ting skjer, tenk igjennom hvilke løsninger som vil styrke fellesskap og trivsel i klassen. Er det utfordringer i miljøet, må vi åpne opp for hverandres perspektiver og lete etter løsninger sammen. Og skolen må gi rom for medvirkning. Til det er foreldremøtet godt egnet. Involver både elever og foreldre og spør om hva som er viktig å ta opp. Hensikten med møtet bør være at vi skal styrke elevenes faglige og sosiale utvikling gjennom samarbeid.
Et eksempel på relevante samarbeidstema er elevenes digitale liv. De unge skal også bli «gagns menneske» i sosiale medier. Det er ikke nok å gjøre skolen mobilfri og tenke at skolen har gjort sitt. Et annet tema kan være hvordan nærmiljøet kan gjøres inkluderende. Ungdommen etterlyser muligheter for å samles utenom organiserte aktiviteter. Kan vi bygge ned skillene mellom de brysomme barna og de andre gjennom å åpne skolen på kveldstid?
Får vi til samarbeidet, kan voksne bli en beskyttelsesfaktor for barna, og vi unngår at det dannes allianser som «oss» mot «dem». Gode relasjoner mellom lærere, foreldre og elever er med på å bygge en positiv skolekultur som kan ha en forebyggende effekt på negativ adferd elevene imellom. Når foreldre kommuniserer positive holdninger til skolen og støtter opp om skolens normer og verdier, bidrar de til å fremme det samme hos elevene.