Silje Steinsbekk Professor

Mange tror det er en sannhet at sosial mediebruk fører til psykiske plager. Det stemmer ikke.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Vil du være kjip forelder sammen med meg? spør Kristin Nordvoll Mork, og oppfordrer foreldre til ikke å gi barna sine smarttelefon. Nei, jeg vil ikke være en kjip forelder svarer Torstein Langeland, og beskriver hvordan sønnen hans bruker smarttelefonen på en måte som gir læring, mestring og glede. Jeg heier på engasjerte foreldre, og vil med dette innlegget formidle noe av den kunnskapen vi har om hvordan bruk av sosiale media og gaming påvirker barn og unge, og hvorfor både Kristin og Torstein har gode poeng.

Silje Steinsbekk Foto: NTNU / Adresseavisen

I forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim har vi samlet inn informasjon fra nesten 1000 Trondheimsbarn siden de var fire år gamle. Målet er å bidra med kunnskap om hva som fremmer god psykisk helse og hva som gjør at noen får det vanskelig. Deltakerne er nå omtrent tjue år gamle. Annethvert år fra de var ti år har vi intervjuet dem om sosial mediebruk, og fra de var åtte har vi kartlagt internettgaming.

Nylig publiserte vi en studie som viste at selv om «Julie» eller «Elias» liker, kommenterer eller poster mer på sosiale media over tid øker ikke risikoen for at de skal få symptomer på angst eller depresjon. Mange tror det er en sannhet at sosial mediebruk fører til psykiske plager, men slik er det faktisk ikke. Noen studier finner at bruken er assosiert med god psykisk helse, andre med dårlig psykisk helse, og sammenhengene er alltid små. Andre igjen finner i likhet med oss at det ikke er noen sammenheng. Barn og unge kan utvilsomt ha dårlige opplevelser på sosiale media, men dette fører ikke nødvendigvis til psykisk uhelse.

Dessuten: Sosiale media påvirker ikke alle på samme måte. Det avhenger av hvem du er, hvordan du bruker sosiale media, hva du opplever på sosiale media (sosial tilhørighet? nettmobbing?) og hvordan du ellers har det i livet ditt. I en studie fra Tidlig trygg fant vi at jenter som liker og kommenterer andres oppdateringer på sosiale media fikk redusert fysisk selvbilde, - de vurderte sitt eget utseende som dårligere over tid. Men det å poste på egne profiler hadde ingen betydning. Og for guttene ble selvbildet verken påvirket av liking, kommentering eller posting.

Vi har også funnet kjønnsforskjeller når vi har undersøkt hvordan internettgaming påvirker barns utvikling. Hos jenter, men ikke hos gutter var det en sammenheng mellom økt spilling og lavere sosial kompetanse to år senere. I en annen studie undersøkte vi sammenhengen mellom spilling og symptomer på psykiske lidelser, og fant overraskende nok at ti- og tolvåringer som hadde flere symptomer på spillavhengighet viste færre symptomer på angst to år senere. Det kan handle om de positive sidene ved gaming som Torstein Langeland også beskriver i sitt innlegg. Spilling kan representere fellesskap og mestring, og kan være en distraksjon fra vanskelige tanker og følelser.

Det samme gjelder for sosiale media. Åtte av ti tenåringer sier at bruk av sosiale media gjør at de føler seg nærmere vennene sine. En kollega fortalte i lunsjen at mange uker på hytta med trettenåringen fungerte fint fordi nettilgang gjorde at han likevel kunne være masse sammen med vennene sine. Vennenes stemmer fylte hytta med lyd. En oppsummeringsstudie konkluderer dessuten med at det ikke er grunnlag for å hevde at sosial mediebruk fører til mindre samvær ansikt-til-ansikt.

Sosial mediebruk kan fremme glede og tilhørighet, men også misunnelse og sosial sammenligning. Det mest konsistente funnet når det gjelder den negative effekten av sosial mediebruk er på kroppsbilde. Det å bli eksponert for idealiserte, retusjerte kropper på sosiale media øker kroppsmisnøye. Men på samme måte kan det å bli eksponert for kroppspositivt innhold føre til bedre kroppsbilde. Sosiale media er på godt og vondt, som det meste annet her i livet.

Så hva kan foreldre gjøre for at barna deres skal ha det bra på sosiale media?

Kjærlighet og trygge rammer gir barn og unge gode vekstvilkår. Det gjelder også livet på sosiale media. Studier har vist at når foreldre involverer seg, snakker med barna om sosial mediebruk og lager retningslinjer for bruk, ser det ut til å beskytte mot negative konsekvenser av sosial mediebruk. Slik foreldreinvolvering viser seg også å føre til mindre bruk og ikke minst mindre problematisk bruk av sosiale media. Derfor: Vær nysgjerrig, åpen og utforskende. Spør gjerne «Hvordan har du hatt det på sosiale media i dag? Har du sett noe gøy? Noe ubehagelig?» Diskuter fordeler og ulemper med bruk av sosiale media. «Hvordan kan du bruke sosiale media på en måte som er bra for deg? Hvordan kan du unngå ubehagelige opplevelser? Hva kan du gjør for at andre skal ha det bra på sosiale media?»

Kjære forelder, bruk den kunnskapen og erfaringen du har om foreldreskap og hva ditt barn trenger for å ha det bra. Det handler om å tørre å sette grenser, men også om å utfordre egne forestillinger om hva nettbruk er og gjør med ungdommen din.

Barn og unge trenger engasjerte foreldre og lærere som legger til rette for god utvikling. Som samfunn trenger vi at politikere og byråkrater gjør sitt for å lovregulere techgigantenes slu måter å tjene stadig mer penger på. Og vi trenger kunnskap.

Derfor: Takk til deltakerne i Tidlig trygg i Trondheim som gjør det mulig for oss å forske på hvordan sosial mediebruk og gaming påvirker barn og unge. Nå starter den niende undersøkelsen, og vi håper alle fortsatt vil være med. Jo mer kunnskap vi har, jo bedre rustet er vi til å gi gode råd til foreldre, lærere, byråkrater og politikere som skal legge til rette for gode oppvekstsvilkår, offline og online.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med på Adressas valgfest på Nordre: Lørdag 26. August kl. 12!