Adresseavisen har hatt flere saker og debattinnlegg om prosessen og rapporten om nytt museum for kunst og form blitt diskutert, senest intervju med flere arkitekter den 14. juni.

Fra Museene i Sør-Trøndelag (MiST) sin side har vi behov for å gi noen faktiske innspill siden disse i liten grad kommer fram i debatter og oppslag så langt. Debatten synes noe ensidig fokusert på videre bruk av dagens bygg som museer. MiST har søkt å løfte fram innholdet i et nytt museum basert på to flotte samlinger og hva museet bør bli for et større publikum framover. Konseptvalgutredningen, som får kritikk fra arkitektene, tar utgangspunkt i de museumsfaglige behovene. Metodikken har verken kommune eller MiST funnet på, men er finansdepartementets krav ved større (statlige) investeringer. Totalt er 16 ulike konsepter vurdert opp mot en analyse av museumsfaglige behov og samfunnsmål.

Karen Espelund, administrerende direktør for Museene i Sør-Trøndelag (MiST). Foto: Terje Svaan / Adresseavisen

1.      Dagens to bygg skal fortsatt bestå!

Det kan framstå som om dagens bygg ikke skal eksistere videre dersom man velger en annen løsning for et nytt museum for kunst og form. Det oppfatter vi at ingen ønsker. Det har meldt seg flere interessenter for bruk av byggene uten at det må foretas vesentlige ytre endringer. Særlig spennende er samarbeidet mellom byens mange danseinstitusjoner og deres behov for et felles hus.

Det er også interessant å registrere at arkitektmiljøene mener det er uproblematisk med nye tilbygg til byggene som følge av større arealbehov. Dette vil jo medføre en vesentlig endring av byggenes karakter.

2.      Hvilken ambisjon skal byen og regionen ha for kunst- og kulturfeltet?

Et museums DNA er samlingene – og de skal selvsagt komme offentligheten til gode – de er vårt felles eie. De to museene har samlet nesten 40.000 verk – i dag får man kun vist ca. to prosent. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har et nasjonalt mandat innenfor kunsthåndverk og design og for hver dag som går uten en tydelig avklaring om hva som skal skje, svekkes denne posisjonen både nasjonalt og internasjonalt. Kunstmuseet må i dag prioritere bort å vise større verk og videoverk som på grunn av arealbegrensning.

Både kommune og fylkeskommune har siden 2006 en rekke vedtak om realisering av et nytt samlet museum for kunst og form/design. Det er nå på tide å lande en beslutning om en retning, slik at regionen kan reise til Oslo og sikre finansiering. Trøndelag har meget lav uttelling på statlige investeringsmidler til kultur sammenlignet med alle andre fylker.

I utredningen legges det til grunn et utstillingsareal for et nytt museum som gjør det mulig å vise ca. seks prosent av verkene og som ikke har begrensninger med henhold til takhøyde. I framtiden må vi kunne vise Hannah Ryggens «Vi lever på en stjerne» også i Trøndelag. Derfor er museets innhold og hvilken rolle det skal spille for hvem de sentrale spørsmål i denne saken. Denne saken handler dermed ikke om løsninger basert på bygg med betydelige begrensninger for museumsdrift framover.

Ingrid Lunnan Nødseth – museumsdirektør MiST/Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Johan Börjesson – museumsdirektør MiST/Trondheim kunstmuseum. Foto: Håvard Haugseth Jensen

3.      Museumsdrift i dag og framover har helt andre krav enn tidligere.

Museumsdrift har andre krav enn en del annen virksomhet – dette gjelder blant annet krav til sikkerhet, klimastyring, innlasting under tak, verkstedfunksjoner for å forberede utstillinger etc.

Et moderne museum må være tilrettelagt for at barn- og unge, barnehager og skoleklasser kan benytte museet og ulike aktivitetstiltak. Dette krever areal og tilrettelegging, blant annet åpne verksteder. Mulighetene i dag er svært begrenset.

En framtidig løsning må muliggjøre museumsdrift basert på dagens og morgendagens behov. Det synes flere av debattantene helt å overse i sitt ensidige fokus på bygg. MiST har stor respekt for at både byutviklingsperspektiv og arkitektfaglige vurderinger er en del av totalbildet, men utgangspunktet for hele saken er faktisk museumsfaglig virksomhet basert på samlingene som skal utvikles og forvaltes.

4.      Sosial bærekraft

Aktiv publikumsinvolvering og det å vise samlingene bygger opp under viktige sosiale bærekraftsmål. Museenes samfunnsoppdrag bidrar til mangfold og inkludering gjennom å være en møteplass for alle lag i samfunnet. En av våre store samfunnsutfordringer er risikoen for at stadig flere opplever utenforskap – kunst og kultur er viktig for å motvirke også en slik utvikling. En bærekraftig kulturarena som inviterer og legger til rette for dialog øver toleranse og bidrar til økt livskvalitet. Dette er vesentlige bærebjelker i demokratiet.

5.      Flere bygg – krever mer areal – og koster mer i drift

Debatten tar i liten grad innover seg at fortsatt lokalisering i flere bygg, øker arealbehovet (resepsjon, museumsbutikk, kafé, vrimleareal, garderober, toaletter). Både museumsfaglige og driftsmessige synergier svekkes også uten samlokalisering.

MiST håper at alle som har sterke meninger bidrar i debatten framover, men gjerne etter å ha lest dokumentasjonen og vurdert de faktiske forhold.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe