Selverklært religionsskeptiker Christina Dahl bruker i et tilsvar til meg svært harde ord i sin fordømmelse av religion. All slags ondskap blir tilskrevet kirken. Når samfunnet går fremover, trekkes ifølge artikkelforfatteren kirken skrikende og motstrebende etter. For Dahl er all religion overtro, og på toppen av det hele forteller hun at Jesu lære strider mot samtlige av menneskerettighetene. Jesus støttet blant annet slaveriet, kan Dahl fortelle oss.

Med et slikt utgangspunkt er konklusjonen gitt: Religion er farlig, menneskefiendtlig og har – i den grad den i sin tid har bidratt med noe positivt – utspilt sin rolle.

Det er flere ting som gjør meg trist når jeg leser dette innlegget og lignende voldsomme og ensidige utfall mot religion og tro:

For det første kan jeg ikke finne en antydning til nysgjerrighet og åpenhet overfor den uhyre rike og nyanserte teologiske og religionsfilosofiske refleksjonen som gjennom århundrer har vært med på å forme den verden vi lever i. I mine egne møter med både akademia og filosofisk og vitenskapelig tenkning mer generelt er det få jeg møter som har den refleksjonsdybden og -bredden som troende forskere og forfattere har. Blant en rekke kristne tenkere, i dag og gjennom historien, finner jeg dyp innsikt i menneskesinnet og åpenhet for de mystiske dimensjoner ved tilværelsen side om side med respekt for og innsikt i naturvitenskapen. Jeg skulle så gjerne ha invitert med meg Dahl inn i noen av de mange rommene der denne filosofiske og vitenskapelige dialogen foregår. Om ikke annet kan jeg oppmuntre henne til å ta del i Jon Fosses litterære verden, der åpenheten for mystikken kommer så tydelig og klokt til uttrykk.

For det andre er hennes fremstilling av Jesus så ensidig og ahistorisk at man lurer på hvordan man kan bruke slike formuleringer som hun gjør. Uavhengig av ens trosstandpunkt er det umulig å komme bort fra at Jesu lære om det som vi dag vil kalle menneskets verdighet, forandret verden på grunnleggende vis – med dype røtter i Jesu jødiske tilhørighet, og på tvers av alle de fordommer og skillelinjer hans eget samfunn vår så fullt av.

Aller tristest blir jeg likevel av den måten innlegg som dette møter troende mennesker på. I vårt eget land og verden over drives utallige mennesker av idealer og engasjement hentet fra religiøs tro. I Dahls tekst blir i praksis alle disse menneskene, deres praksiser og det som motiverer dem, stemplet som uvitende, naive og bakstreverske.

For all del, det er viktig og riktig å gi rom for religionskritikk. En dose ydmykhet og respekt ville likevel ha vært på sin plass. Men det er kanskje kristne dyder som har utspilt sin rolle?

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

Adresseavisen og NTNU inviterer til Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag 2024! Les mer her!