I Adresseavisen 2. februar kan vi lese at trondheimsskolene, i tillegg til å dekke opp et merforbruk på 70 millioner fra 2023, skal spare inn 40 millioner inneværende år. Det betyr at nærmere 60 skoler skal spare til sammen 110 millioner i år. Et grovt overslag viser at det utgjør 2 millioner pr. skole i innsparinger. I samme reportasje sier skolesjef Svein Johny Forren at skolene både må forholde seg til kravet om å oppfylle lærernormen og at elevene som har krav på spesialundervisning, skal få den. Alle som kjenner skolehverdagen og skoleøkonomi, vet at det som koster er lønnsutgifter til lærere og andre. Det som sies i reportasjen vil derfor i utgangspunktet være umulig å gjennomføre. Slik budsjettrammene er nå, legger politikerne opp til at vi i trondheimsskolen skal bryte loven. Hvilken lov skal vi bryte? Skal vi la elevene med spesialpedagogisk vedtak få mindre enn det de har krav på, eller skal vi la være å gi særskilt norskopplæring til de som har krav på det?

For å synliggjøre hva vi har av penger, kan jeg bruke et eksempel fra egen skole. Vi har cirka 550 elever og får tildelt et driftsbudsjett på 1,6 millioner. Dette skal blant annet dekke lærebøker, matvarer til mat og helse, materiell til kunst og håndverk, utstyr til kroppsøving, transportutgifter til elever som trenger det og utbedring på bygg som skyldes hærverk fra elever. 1,6 millioner vil si 133 000 kr pr. måned, eller 2900 kr pr. elev pr. år. Til orientering koster det 4000 kr å erstatte en Chromebook som en elev har vært uheldig å skade.

Før valget snakket flere av partiene om hvor mye penger de skulle prioritere til skolen. Høyre lovte 250 millioner kroner fordelt på fire år. Arbeiderpartiet lovte at skolen skulle bli mer praktisk og variert, og hver skole skulle få 1 million kroner til dette formålet. Situasjonen slik den er i dag, er definitivt en helt annen. Det fungerer ikke like godt å gjøre forsøk på naturfagslabben når gruppa er på 30 elever i stedet for 16.

Lokalpolitikerne framstiller ofte byen vår som et utstillingsvindu. «Se til Trondheim», sier de. Ikke minst har dette vært mye brukt fra Arbeiderpartiet. Når det kommer til skole og hvor mye ressurser vi bruker der, kan vi dessverre ikke si «se til Trondheim» og slå oss på brystet. En rask sammenligning med andre storbyer viser at vi bruker mindre enn gjennomsnittet, og så mye som 6000 kr mindre pr. elev enn både Stavanger og Kristiansand. Vi scorer derimot høyt på gruppestørrelse. I trondheimsskolen er den på 14,5 elever pr. lærer og desidert høyest av sammenlignbare storbyer. Men er det noe å være stolt av?

I formannskapet 13. februar vedtok flertallet bestående av Ap, H, Sp og Frp at de vil anbefale Utdanningsdirektoratet å endre opplæringslovens §14-3 om minstenorm for lærertetthet, slik at denne skal gjelde på kommunenivå i stedet for på skolenivå. Ja, for om man ikke klarer å oppfylle lovkravene, så foreslår vi heller å endre på loven.

Vi ansatte i trondheimsskolen gjør det vi kan hver dag for å gi elevene det tilbudet de skal ha. Opplæringa skal tilpasses, det skal tilrettelegges, dagene skal være praktiske og varierte, og vi skal ta vare på dem som av ulike årsaker ikke har det så godt som vi ønsker på skolen. Fram til nå har vi fått til dette gjennom å koke suppe på spiker. Det gjenstår å se hva resultatet blir når det nå ser ut som vi må koke suppe bare på en halv spiker.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

Adresseavisen og NTNU inviterer til Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag 2024! Les mer her!