Helseminister og helseledelse sentralt og lokalt: Lytt til de som er på vakt nå!

Vi ser et offentlig helsevesen der tid og omsorg ikke lengre er målbare verdier fordi det ikke gir noen økonomisk gevinst her og nå.

Etter innføringen av Helseforetaksreformen i 2002, har sykehusene og kommunene blitt særlig presset på økonomi. I januar 2023 la Helsepersonellkommisjonen frem sin rapport om fremtidens helsevesen. Helsetjenesten i Norge kan ikke forvente økte ressurser, men personell skal i større grad utnyttes bedre ved å jobbe mer effektivt. Fokuset på framtidens mangel på helsepersonell er stort. La det være en sannhet, men vi kan starte allerede i dag med å styrke innsatsen for å bevare og beholde helsepersonell i rollene de står i. Nå rapporteres det om leger, jordmødre og sykepleiere som ikke klarer å stå i yrket mer. Da er det også vanskelig å råde ungdom til å gå inn i helsetjenesten.

Gunn Hauan Tronsen, leder i Den norske jordmorforening Trondheim og omegn Foto: Privat
Elin H. Vevelstad, hovedtillitsvalgt Den norske jordmorforening St. Olavs hospital. Foto: Jan Langhaug

Sykepleiere, leger og jordmødre går over i det private markedet, der gravide får det de betaler for. Konsekvensene av en skakkjørt offentlig tjeneste er at vi får et større klasseskille, ulikhetene mellom fattig og rik blir større.

Utviklingen gjør vordende foreldre utrygge. I en svært sårbar tid, møter de travle jordmødre med knappe ressurser, korte barselopphold og en foreldrepermisjon som bidrar til at mor skal ut av hjemmet når det første tøffe halve året er over. Samtidig er det et ønske fra Regjeringen om at det skal fødes flere barn i Norge.

For noen kvinner er det å føde deres første møte med et sykehus. Rent medisinsk er det svært trygt å føde i Norge, men behovet for å føle trygghet er stort.

Gravide spør om det vil det være noen der som vil ta vare på dem og se dem. Vi forstår at de er urolige.

Jordmødre og fastleger har mye reparasjonsarbeid å gjøre etter koronanedstengningene, der fødende i tidlig fødsel ble overlatt til seg selv uten partner. Flere har opplevd dette som traumatisk. Dette viser hva tilstedeværelse av partner eller en person den gravide har tillit til, har å si!

Vi ser en økende bruk av doula. En person som skal «gi emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte før under og etter fødsel».

For kvinner fra andre kulturer, er det fint å ha en nær person som er kultursensitiv og snakker språket deres. Det kan være til god hjelp for jordmor, organisert av det offentlige. Ut over det er en doula en privat aktør, som koster penger, på spesialisthelsetjenestens område.

Vi mener at det en doula gjør, primært er jordmors arbeidsoppgaver. Utfordringen er å være bemannet slik at jordmødre faktisk kan gi en helhetlig omsorg.

Jordmors mål er å bygge tillit og trygghet slik at kvinnen kan tåle å stå i fødselsarbeidet på en best mulig måte sammen med partner. Emosjonell støtte og tilstedeværelse er viktig.

Jordmor er autorisert helsepersonell med selvstendig ansvar for friske kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Autorisert betyr at ingen annen faggruppe kan overta arbeidet til jordmor.

Mange jenter har opp gjennom livet hatt en drøm om å bli jordmor.

Det er spennende, fantastisk og blodig alvorlig på samme tid. Oftest går alt helt fint, men det kan også være dramatisk og svært krevende hvis fødselen unnviker fra det normale. Jordmor skal være i forkant av det som skjer, uten å skape utrygghet og kaos. For jordmor kan det være forstyrrende med alt som ikke er nødvendig i en fødsel. En god og trygg relasjon samt tilstedeværelse er gull verdt, også i barselomsorgen når sårbarheten er størst. Barselkvinnen skal få mulighet til å komme seg til seg selv igjen, både fysisk og psykisk.

Dere som sitter med makt og innflytelse over fremtidens helsetjeneste, vær snill å lytte til alle opprør som pågår nå. Brølene er reelle behov for å skape trygge rammer for kvinner i svangerskap, i fødsel og i barselomsorgen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe