Sommerferien er ugjenkallelig over, og været vitnerubønnhørlig om det. Trondheim er viden kjent for sitt skiftende vær. Jeg brukerå skryte til besøkende om at Vivaldi ble inspirert til å komponere «De fireårstider» den dagen han tilbragte i Trondheim. Og jeg innrømmer gladelig at jegikke så frem til arbeidshverdag og sykling i kulde og regn.
Det var derfor en gledelig overraskelse å kjenne at det varnoe befriende med å sykle i regnet. Jeg irriterte meg selvsagt over økt mengdetrafikanter av ulike slag. Det er også irriterende at veiene er fulle av«sommerens skrubbsår» i form av høvlet asfalt og fartsdempere som er beskåret,at fortauene ennå ikke er asfaltert og at anleggsmaskiner skaper ekstrahindringer for en utålmodig syklist som vil komme fort frem.
Likevel er det godt å kjenne at kroppen fungerer. At timevismed bysykling i egen by, byvandring i andre byer, alle trappetrinnene iEiffeltårnet og de 103 trappetrinnene opp til den lånte leiligheten i Paris harbidratt til å holde formen ved like.
Det er godt å slippe den tørre vinden somgjør at det knaser i en pesende sykkelmunn. Det er godt å ta på seg pannebåndigjen slik at jeg slipper summende innsekt i øret – jeg holdt faktisk på åsykle meg av i stor fart i sommer i forskrekkelsen av å få øret invadert av etudyr!
Regnværet er kanskje også befriende fordi det gir tydeligesignaler om at jeg ikke trenger å stresse med å nyte finværet, men med godsamvittighet kan konsentrere meg om alle inneaktiviteter som høstennødvendigvis legger foran meg. Selv om det hadde vært deilig å slippe alt regnet,er det jo litt godt å kjenne at jeg like godt kan jobbe siden det bøtter nedutenfor kontoret.
Det er også befriende at oppdraget som jobbsyklist har gjortat jeg med god samvittighet vandrer rundt i treningstøy hele dagen. Fordelenmed en skikkelig rotbløyte på vei til jobb, er jo da at jeg kan benytteanledningen til å «pynte meg» med å skifte til tørt jobbtøy som jeg nå harlagret i haugevis på jobb.
Fortsetter det sånn blir jeg et levende eksempel på atnye vaner kan etableres, at nye handlinger fører til nye holdninger, og atgodværssyklister kan bli allværssyklister. Jeg eroptimist!
«Det ble ansett som skandaløst at kvinner skulle sykle»
Sommer betyr gode tider for jobbsyklister
Hvordan markedsfører vi sykkelen i Norge?
Treningssyklist eller hverdagssyklist? Eller kanskje begge deler?
-Først sykkel, så bil!
Hjelp! Motivasjon søkes!
Drømmer om sykkelkafé
Jeg har ikke noe å ha på meg
- Nå er det ingen vei tilbake