Vi brukte mye tid på saken om Francis Hay. Den ble henlagt på bevisets stilling. Adresseavisen fikk innsyn i dokumentene og kunne avsløre at Hay i årevis har utnyttet polske og norske arbeidere foran øynene på tilsynsmyndighetene.
Uavhengig journalistikk utgjør en forskjell!
- Det er som en del av meg rives bort hver gang han drar. Ludmyla har nettopp sagt farvel til sin mann som vervet seg frivillig til den ukrainske hæren.
Verden kom nærmere
Dette året har tydelig vist hvordan det som skjer ute i den store verden berører oss i Midt-Norge. Krigen i Ukraina og den ekstreme tørken som følge av klimaendringene er eksempel på saker vi har dekket bredt. Vi har sendt ut team til områdene som er direkte rammet, og vi har sett på hvordan hendelsene påvirker oss her hjemme. Nyhetsåret har også vært preget av større saker som kommune- og fylkestingsvalg, Helseplattformen, St. Olav i krise og flere drap i Trøndelag.
Vi ønsker å bli bedre til å nå våre yngre lesere. Vi har spurt flere av dere under 40 år om temaer innenfor familieliv, sport, politikk, kultur og økonomi. Vi har også laget flere visuelle historier tett på livene til folk.
Vi får av og til tilbakemeldinger fra dere om at nyhetsbildet er tungt, trist og konfliktorientert. Det er vår oppgave å peke på det som ikke fungerer i samfunnet. Vi ønsker likevel å gi leserne flere pusterom og saker å bli glade av framover.
De mest leste sakene på adressa.no
Antall artikkelvisninger
Kvinne døde etter kranvelt 225 285
MC-fører omkom etter ulykke på E6 i Trondheim 173 453
Tre personer funnet døde i bolig i Trondheim: Politiet etterlyser vitner 162 888
Mann omkom i frontkollisjon på E6 151 661
Milliardærens «vaktmestere» 147 422
Topplista for lesing er preget av at leserne kommer til adressa.no for å oppdatere seg om siste nytt. Undersøkende journalistikk er også noe som leserne våre vil lese.
Kent Ranum har nettverk fra både eiendom, politikk og underholdning - og en liten kjerne av nære venner. Vi fikk han til å legge kortene på bordet.
Kampen om Trondheim
Podkasten «Rått parti» tar lytterne med bak kulissene og forteller historien om hvordan Ap kom til makta i Trondheim og holdt på den i 20 år. Men mesteparten av vår politiske dekning, som podkastserien «Kampen om Trondheim», handlet om hvem som skal styre byen i framtida. For oss var det også viktig å skape møteplasser mellom velgerne og politikerne, blant annet gjennom valgfest på Nordre og studentdebatt på Samfundet. Trondheimsvalget var en thriller både før og etter valgnatta, og vi lå tett på ordførerkandidatene og det politiske dramaet.
I et år med stor oppmerksomhet rundt habilitet, fikk vi ordførerkandidatene Kent Ranum (H) og Emil Raaen (Ap) i Trondheim til å legge kortene på bordet. Vi satset stort valgnatta med livestudio, direkte-tv og reportasjer - og med mer enn 30 medarbeidere i sving.
Vi er ikke alltid like tett på fylkespolitikken, men etter årets valg er også denne blitt mer spennende.
Hvert eneste år skal Adresseavisen levere avslørende og undersøkende journalistikk.
Vi kan aldri slutte å grave
Francis Hay er Trondheims nest rikeste mann. Men hvordan ble han så rik? I 2023 kunne vi fortelle historien om hvordan konsernet hans har utnyttet mange av sine arbeidere, både norske og polske. Vi fant at offentlige myndigheter feila når de skulle passe på hvordan virksomheten drives, samtidig som det offentlige var en viktig bidragsyter til formuen hans. Milliardæren eier mange bygg – undersøkelsene vår viste mange feil og til og med direkte farlige forhold.
Adresseavisens store graveprosjekt ble den store snakkisen i Trondheim i 2023, og artiklene har satt leserrekord. Men vi vil grave mer!
Adresseavisen inviterte i november til debatt om Helseplattformen, ett år etter at journalsystemet ble innført ved St. Olavs hospital.
Vi elsker debatt!
Over 40 debattinnlegg, 12 lederartikler, 9 kommentarer og et utsolgt folkemøte: Ingen saker har skapt større engasjement på Midtnorsk debatt enn Helseplattformen i 2023. Hos oss har meningsmotstandere diskutert friskt og åpent og bidratt til en opplyst debatt om en av de største nyhetssakene i vår region.
Gjennom «Min valgkampsak» har vi jobbet målrettet for å gi ordet til velgerne, ikke bare politikerne, under lokalvalgkampen. Vi har også aktivt oppsøkt folk for å få fram hva som er viktig for dem når de avgir sin stemme.
Rita Otterviks «avskjedsintervju» foran et fullsatt Vestfronten. Kommentarer som analyserer valgdramaet. En utslitt pedagogisk leder som skriver for å advare andre mot å søke seg jobb i barnehage. Debattklubb for å hente inn stemmene til trøndersk ungdom. I spennet mellom storpolitikk og trøndersk hverdagsliv, bidrar vi til at ulike syn kommer til uttrykk.
Vi har skrevet mange kommentarer om økende fattigdom, men skulle gjerne lyktes bedre med å hente inn innlegg fra dem som kjenner dyrtida på kroppen. Vi må også jobbe enda hardere for å sikre et større mangfold i debatten.
- Selv om hun er borte, fortsetter faren min å plukke blomster til min mor, sier fotograf Håvard Haugseth Jensen. Han begynte å ta bilder av faren Johan som viser at kjærligheten består selv om han har fått diagnosen alzheimer.
Foto ut på tur!
Året 2023 har vi vært på reportasjereiser både i inn- og utland. For første gang på mange år reiste vi til et land i krig, Ukraina. Gjennom 12 dager lagde vi nyhetsreportasjer og reportasjer i lørdagsmagasinet Ukeadressa.
Klima har vært et viktig tema dette året, og vi vært både i Trøndelag og ute i Europa. På reportasjetur til Spania i august dokumenterte vi betydningen av klimaforandringen.
På TV-fronten har det vært et aktivt år med over 100 egenproduserte sendinger. Vi har dokumentert alt fra 17.mai, Trondheim maraton til debatter og Rosenborgs forsøk på å spille seg inn i Europa. Dette er blant det innholdet som har utløst flest abonnementssalg.
Årets fotoutstilling under Olavsfestdagene var serien «Søssa og Johan O» lagd av fotojournalist Håvard Haugseth Jensen. Denne stod utstilt i Rådhusparken.
I november startet vi opp fotoprosjektet. Dette har som mål og gjøre fotojournalistikken vår bedre. Vi har fått på plass en egen funksjon som fotoutvikler, som skal jobbe med å gjøre journalistikken vår mer visuell og historiefortellingen bedre.
Det siste året kunne vi ha vært bedre på historiefortelling og lage visuelle saker som engasjerer.
Tidlig morgen, sola har ennå ikke stått opp. Oda Johanne Stokkvik er allerede på arbeid. Hun var en av de vi møtte i serien "Ungt arbeidsliv."
Året da MN24 ble Midt-Norges nest største nettsted
I Midtnorsk næringsliv (MN24) inngår i tillegg til Adresseavisen, avisene Avisa Sør-Trøndelag, Bladet, Brønnøysunds Avis, Fosna-Folket, Frøya, Hitra-Frøya, Innherred, Opp, Steinkjer24, Stjørdals-Nytt og Trønderbladet. Abonnentene i avisene har MN24 inkludert, og får da tilgang til hundrevis av nye saker hver uke.
MN24 har siden oppstarten etablert seg som Midt-Norges viktigste nettsted for næringslivsjournalistikk og trekker nå til seg rundt 34 000 lesere daglig. I tillegg gir MN24 ut papirmagasiner sammen med de ulike avisene to-tre ganger i året.
Arbeidet MN24-redaksjonen i 2023 har dreid seg mye om dekning av viktige tema som strømpriser, grunnrenteskatt for havbruk, offentlig pengebruk og arbeidsliv. Fortsatt gjenstår det mye arbeid for å heve journalistikken ytterligere, men vi synes selv at MN24 er på rett vei.
Blant eksemplene på saker som har satt dagsorden er nyheter om lønningene blant landsdelens helsedirektører. Renteøkningene har som kjent også utløst sterke følelser. Stoff om aksjer, sparing og pensjon har også vakt stor interesse blant leserne. Vi har dessuten laget en serie artikler om unge folks arbeidshverdag.
I ettertid går det an å si at redaksjonen ønsker å rekke over enda mer av innspillene fra næringslivet i landsdelen. Kampen om oppmerksomhet handler om å prioritere hver eneste dag, og da ser vi dessverre at det er en del saker vi ikke rekker over. Det ønsker vi å bli flinkere på i 2024.
Vi følger unge profiler i vårt nærmiljø. Trondheimstvilligene Idunn og Sofie Vollan tar sosiale medier mer storm.
Vi når ut med nyheter til unge i nye kanaler
Ungavdelingen Trd.by fortsetter å formidle nyheter og fortelle historier spesielt rettet mot unge trøndere.
Enten det er ting som skjer i byens uteliv historiene til inspirerende unge profiler som Vollan-tvillingene, vår dekning av Festningen-festivalen eller å veilede unge lesere gjennom spørsmål rundt kommunevalget – vi vil være et sted for unge som vil holde seg oppdatert på stort og smått.
Nyvinninger av året er også at Adresseavisen nå både er på Snapchat og Tiktok, noe som lar oss nå ut med innholdet vårt til nye lesere og på nye måter. Følg oss i sosiale medier for å holde deg oppdatert når du er på farten!
Selv i en liten redaksjon våger vi å satse på nye fortellermåter og utradisjonelle tema, og skal prøve og feile på veien for å fortsette å skape godt innhold med kvalitet for målgruppen også i tiden framover. Vi gir leserne våre både harde nyheter og et pusterom i hverdagen, og det vil vi fortsette med.
I 2024 skal vi bli enda råere på å lage gode visuelle nyheter, gjerne med kombinasjon av både bilde, video, lyd - og alt imellom. Den unge målgruppa forventer det beste av oss (som seg hør og bør), og her vil vi gjøre vårt beste på å levere enda bedre.
Airbourne åpnet Trondheim Rocks 2023 på Lilleby.
Noe for alle
Endelig kunne vi slutte å skrive om pandemien. De store festivalene solgte ut, men også flere av de mindre. De ulike scenene har meldt om godt besøk. Et rikt utvalg artister var på besøk, og kulturavdelingen var til stede på mye. Spel, teater, kunst, litteratur og Smakspolitiet har også vært satsingsområder, og vi ønsker å dekke bredt. Vi har også gått inn i nyhets- og konfliktsaker på kulturfeltet, deriblant striden om plassering av nytt kunstmuseum og arrangering av konserter i Trondheim Spektrum.
Vi har dekket de største arrangementene gjennom hele året med både anmeldelser, reportasjer og bilder. Vi har også klart å løfte store debatter, og vi fikk gode tilbakemeldinger på presentasjonen vår av TSO. Vi har ansatte og frilansere som har stor kunnskap både om kultur og journalistiske arbeidsmetoder.
Med et så stort mangfold av kultur, er det umulig å dekke alt. Dette fører til tøffe prioriteringer. Lesingen på kulturstoffet har økt gjennom det siste året, men hver uke er det arrangementer og debatter vi gjerne skulle ha omtalt og gått inn i. Noen av disse burde vi definitivt ha dekket.
En presset Kjetil Rekdal intervjues av pressen etter cup-exiten mot Stjørdals-Blink 1. juni.
Mørkt år for Rosenborg
2023 vil bli husket som året der Kjetil Rekdal fikk sparken som hovedtrener i Rosenborg. 16. juni var det slutt, etter en svak start på sesongen. Svein Maalen kom inn, uten at det reddet sesongen. Kvinnelaget lå lenge an til å kunne ta det etterlengtede seriegullet, men svake resultater på tampen, og poengtrekk av økonomiske årsaker, ødela. Cupfinaleseieren over Vålerenga reddet likevel i stor grad sesongen. Annet som preget våre spalter; Kolstad, ski-VM i Planica og fotball-VM i Australia/New Zealand.
2023 ble oppstarten for vår Breddefotbaill-satsing. En dedikert journalist har gjennom året laget små og store saker fra breddefotballen i hele distriktet. Vi har streamet utvalgte kamper, noe som vi opplever er tatt svært godt imot. Og basert på årets prestasjoner vil vårt «Folkets lag» møte RBK kvinner og menn til treningskamp i februar 2024.
Vi har i 2023 ikke klart å være så tett på en del av de mindre idrettene som vi hadde håpet. Det er en ambisjon å kunne gjøre det bedre til neste år.
– Jeg har full oversikt over hva jeg setter på matbordet, sier Kjersti Løkkbakk. Hun er i målgruppen yngre voksne som vi ønsker å nå med vår journalistikk.
Jakten på yngre voksne
Å nå ut til yngre voksne er viktig for hele mediebransjen, fordi de er fremtidens kjernebrukere av vår journalistikk. I Adresseavisen har vi definert denne gruppen som de under 40 år. Her forsøker vi hele tiden å bedre forstå målgruppens behov og ønsker, slik at de skal bli faste lesere og seere av det vi lager hver eneste dag. For å bli enda bedre til dette, må vi skjønne hva de er interessert i og hva som fenger dem. Dette påvirker både hvilke saker vi skriver, men også hvordan vi løser sakene.
En klar trend er at journalistikken og den generelle måten å konsumere innhold blir mer og mer visuell hos yngre voksne. Her forteller «neste generasjon yngre voksne» at de vil se bilder og videoer som forteller en historie, ikke bare lese tekst. Derfor jobber vi med å fortelle nyheter og historier med flere bilder, videoer og grafiske elementer.
Samtidig må vi følge med på de nyeste trendene og teknologiene for å være oppdaterte på hva som kan bli fremtidens behov. Dette betyr at vi også må prøve og feile i både formspråk og teknologivalg i løpet av året. Her kan vi fortsatt bli flinkere til å bli enda mer kreative.
En annen viktig del av jobben vår er å nå de som ikke allerede følger oss og oppsøker oss på våre egne plattformer. De mest voksne og aktive brukerne finner oss på Facebook, mens sosiale medier-kanaler som Instagram, Snapchat og TikTok er viktige for å nå enda bredere ut - og til forskjellige målgrupper.
Kort sagt ønsker vi å treffe morgendagens brukere, samtidig som vi skal ta vare på dagens. Da må vi forstå de forskjellige behovene, og tilpasse det vi gjør, slik at begge gruppene vil følge med på det vi lager nå og i fremtiden.
Vi har gjennom året en økning i bruken og engasjementet fra de under 40 år på adressa.no. Etter hvert som vi har gjort justeringer og tilpasninger i måten vi lager vår journalistikk, ser vi at bruken øker.
Vi trenger fortsatt å forstå behovene til denne målgruppen enda bedre. Vi kan også bli mer visuell i vår journalistikk, og vi er ikke flinke nok til å eksperimentere i hverdagen.
Kunstig intelligens og strømstøtte
Det vil være umulig å snakke om innovasjon og nyskaping i 2023, uten å starte med kunstig intelligens (AI). Her har vi i redaksjonen vært svært søkende til hva dette vil kunne bety for vår journalistikk, og hvordan vi best mulig kan prøve oss frem - uten at det går på bekostning av vår troverdighet.
Når hvem som helst plutselig kan skape ekstremt mye innhold, på kort tid, og muligheten til å lage falskt innhold øker i takt - da er det det enda viktigere å tydeliggjøre at du kan stole på at innholdet hos oss er ekte og sannferdig. Derfor tester og prøver vi mye på «bakrommet», men vi bruker også mye tid på å kvalitetssjekke løsningene før de kan nå ut til publikum.
Av tjenester som brukes fast i redaksjonen er det blant annet AI-genererte utkast til «saken oppsummert». I tillegg har vi i mange år brukt teknologien for å overvåke og automatisere oppgaver - slik at vi kan få enda bedre tid til å jobbe med journalistikk. Inn i 2024 vil vi jobbe enda mer med å ta ut nye verktøy i redaksjonen og mot publikum.
For utviklingsteamet i redaksjonen skjer den viktigste nyskapingen og satsingene tett mot journalistikken vår. Det betyr at vi bruker mye ressurser på å best mulig kunne fortelle historier på en mest mulig forståelig måte. Når vi ikke jobber med journalistiske saker, forsøker utviklingsteamet å lage tjenester som løser publikums behov i hverdagen, slik som å kunne følge med på strømprisen akkurat nå (og det kommende døgnet). Her har vår strømpris-løsning vist seg å være ekstremt populær blant våre brukere, og er den desidert mest leste og brukte tjenesten i 2023.
Inspirert av denne tjenesten har vi også lansert en egen vær-oversikt i 2023.
Vi er i gang med å utforske hva kunstig intelligens kan bidra med for å forbedre vårt innhold, og har allerede tatt i bruk verktøy som «saken oppsummert».
Vi vil fremover måtte rigge oss enda bedre for å raskere kunne verifisere og kontrollere innhold fra eksterne, i jakten på å skille hva som er falskt og ekte.
Norges nest største e-avis
I 2023 publiserte Adresseavisen 302 hovedaviser, 52 utgaver av Ukeadressa, tre Bilmagasin, tre MN-24-magasin og ett magasin i forbindelse med ski-VM.
I april endret avisen deadline fra 20.15 til 17.45. Denne endringen medførte en større omlegging av måten avisen produseres på.
Bruken av E-avisen har holdt seg stabil gjennom 2023. Hver utgave lastes ned rundt 13000 ganger, og Adresseavisen er med det landets nest største e-avis, kun Aftenposten er større.
En ny utgave av E-avisen er tilgjengelig for abonnentene klokken 21.00 seks dager i uken og vi sender ut et pushvarsel til hver utgave klokken 22.00. Trafikktallene viser at en betydelig andel av lesningen skjer samme kveld som utgaven publiseres.
Høsten 2023 startet et arbeid for å fornye Adresseavisen. Etter planen kommer avisen ut i ny drakt tidlig i 2024.
Avisen fikk tidligere deadline i 2023. I hovedsak skal ikke leserne merke noe til at avisen går i trykken tidligere enn før, men av og til er det saker som lages på ettermiddag eller kveld som ikke rekker å bli med i papirutgaven.
Journalistkollegaer lærer mye av hverandre. Kjerstin Rabås og Håvard H. Jensen forteller fra reportasjereisen i Ukraina.
Journalistfaglig utvikling er viktig
Tre dager i uka møtes hele redaksjonen til felles evalueringer, inspirasjon og læring. I fokus står digital journalistisk utvikling. Sjefredaktøren, interne og eksterne kurs- og foredragsholdere leder møtene.
I tillegg har vi hatt interne kurs, sendt medarbeidere på kurs som Skup, Fortellingens kraft samt jobbet med kollegadeling og tverrfaglig samarbeid. Adresseavisen har også bistått med arrangeringen av en felles fagdag for hele Polaris Media Midt-Norge.
Det at vi klarer å ha fokus på læring og kompetanseoverføring gjennom mye av det redaksjonen jobber med og at medarbeiderne villig deler kunnskap med sine kolleger. I tillegg har vi et velfungerende team på tvers i redaksjonen som har ansvaret for kompetanseutvikling (kompetanserådet).
Vi har ikke hatt egne kompetanseplaner for hver enkelt medarbeider slik redaksjonen har gjort tidligere. Dette vil bli gjort i 2024. I tillegg er det en kontinuerlig jobb at kompetansetiltak treffer der behovet er størst.
Heder og ære for Adresseavisens journalistikk
Polarisprisene:
Prisene for 2021 og 2022 ble delt ut i 2023, dette på grunn av koronaen.
Kommentarprisen 2021: Hederlig omtale til Siv Sandvik i Adresseavisen for kommentatoren «Jeg oppdaterte Twitter».
Reportasjeprisen 2021: Vinner av reportasjeprisen 2021 er Hilde Østmoe, Kim Nygård, Ingrid Meisingset og Britt Eirin Johansen i Adresseavisen for «Tilbake til frykten».
Nyhetspris Stor avis 2021: Vinner av årets nyhetsdekning er Kristoffer Furberg, Alexander Killingberg, Therese Alice Sanne, Jacob Storgaard Jensen og Agne Ødegaard i Adresseavisen for artikkelserien «Savnet».
Kommentarprisen 2022: Hederlig omtale til Sæba Bajoghli i Adresseavisen for kommentaren «Hun roper: Det har du ingenting med!».
Reportasjeprisen 2022: Hederlig omtale til Hilde Skjesol, Richard Sagen, Ingrid Meisingset og Marit Bardal i Adresseavisen for reportasjen «Marte fikk ikke oppleve å bli mamma».
Engasjementsprisen 2022: Hederlig omtale til Norunn Bergesen, David Engmo, Sæba Bajoghli, Roy Tommy Bråten for «Rektor Catos fasit for å unngå skolekollaps».
Fotoprisen 2022: Hederlig omtale til Mariann Dybdahl i Adresseavisen for serien «Kvinnekroppens krysspress».
Priser for Adresseavisens dekning av Helseplattformen:
Torun Støbakk og Hilde Skjesol vant prisen for «årets lokale nyhets- og sportsdekning» i utdelingen av årets mediepriser, for sin dekning av journalsystemet Helseplattformen. Prisen ble delt ut av Mediebedriftene under Nordiske Mediedager i Bergen.
I tillegg vant vi også Den trønderske journalistprisen for Helseplattformen-dekningen, og prisen for beste nyhetsjournalistikk. Prisene deles ut av NJ i Trøndelag og Trøndelag Redaktørforening under Hellkonferansen.
Årets bilde 2022:
Mariann Dybdahl fikk andreplass i kategorien «Årets portrett» for bildet av ukrainske Dania og moren Natasja som flyktet til Polen i de første dagene etter Russlands angrep på Ukraina.
European Newspaper Award 2023:
Richard Sagen mottok pris for bildereportasjen «Spor i snøen». Britt Eirin Johansen sto for utforming av sidene.
Kåringer vi har stått for
I januar 2023 mottok Bjørn Moe Årets Trønder 2022.
Årets hverdagshelt 2022 gikk til den pensjonerte brannmannen Odd Steinar Rønne.)
Adresseavisens musikkstipend 2023 gikk til Marja Mortensson.
Liv Ullmannprisen 2023 gikk til Kjell Erik Killi-Olsen.