Det opplyser drapsforsker og kriminolog Vibeke Kennair Ottesen ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på drap i nære relasjoner.

– Vi har få drap i Norge, og blant disse er det svært sjelden med barnedrap. De utgjør i underkant av ti prosent, sier Ottesen. Hun uttaler seg til Adresseavisen på generelt grunnlag.

De yngste mest sårbare

Ifølge drapsstatistikken til Kripos ble totalt 331 personer drept i perioden 2003-2012. Da er ikke ofrene for 22. juli-terroren medregnet. Av alle drepte i disse årene var 26 barn, fra alderen 15 år og nedover.

– Internasjonal forskning viser at jo yngre barna er, jo mer sårbare er de for å bli drept av sine foreldre. Om dette også gjelder Norge, er en del av det jeg driver og undersøker nå, sier Ottesen. I forbindelse med doktoravhandlingen sin har hun sett på rettslige utfall ved barnedrap i Norge i tiden fra 1990 til 2009. Drapsforskeren har allerede presentert en artikkel som viste at ingen i løpet av disse årene ble tiltalt eller dømt for drap på nyfødte (innen 24 timer etter fødsel).

– Det betyr imidlertid ikke at det ikke har skjedd slike drap, sier Ottesen.

I sin forskning bruker hun ikke samme juridiske forståelse av barnedrap som Kripos opererer med i sin drapsstatistikk. De registrerer kun overlagte og forsettlige drap. Ottesen registrerer også dødelig vold – legemsbeskadigelse med døden som følge, som drap i sin forskning.

– Samlivsbrudd en risiko

Internasjonal forskningslitteratur viser at samlivsbrudd gir en økt risiko for barnedrap, blant annet hvis barnet bor sammen med en forelder som ikke er genetisk i slekt. Dette gjelder imidlertid ikke adoptiv- og fosterforeldre, opplyser Ottesen.

– Forskningen min viser den samme tendensen i Norge også. Foreldre som ikke føler at de strekker til og som er i en krise, blir sårbare for å begå barnedrap. Men det kan også skje i forbindelse med disiplinering av barnet, sier kriminologen.

– Drapstanker

Ottesen mener at samfunnet må være mer bevisst på at menn og kvinner i en livskrise kan få drapstanker. Hun mener også at det er viktig å snakke om dette, noe som kan gjøre det lettere for foreldre i vanskelige situasjoner å be om hjelp hvis de har slike tanker.

– Jeg snakker ikke om å starte en heksejakt, men heller det å hjelpe dem med å være gode foreldre samt gjøre det mulig for dem å si at de har drapstanker, hvis de går med det. Jo mer vi snakker om dette, jo lettere er det å tørre å ta kontakt med fagfolk eller andre for å be om hjelp, sier Ottesen.