Det opplyser drapsforsker og kriminolog Vibeke Kennair Ottesen ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på drap i nære relasjoner.
– Vi har få drap i Norge, og blant disse er det svært sjelden med barnedrap. De utgjør i underkant av ti prosent, sier Ottesen. Hun uttaler seg til Adresseavisen på generelt grunnlag.
Mor siktet etter barnedødsfall
Planlegger nytt avhør fredag
De yngste mest sårbare
Ifølge drapsstatistikken til Kripos ble totalt 331 personer drept i perioden 2003-2012. Da er ikke ofrene for 22. juli-terroren medregnet. Av alle drepte i disse årene var 26 barn, fra alderen 15 år og nedover.
– Internasjonal forskning viser at jo yngre barna er, jo mer sårbare er de for å bli drept av sine foreldre. Om dette også gjelder Norge, er en del av det jeg driver og undersøker nå, sier Ottesen. I forbindelse med doktoravhandlingen sin har hun sett på rettslige utfall ved barnedrap i Norge i tiden fra 1990 til 2009. Drapsforskeren har allerede presentert en artikkel som viste at ingen i løpet av disse årene ble tiltalt eller dømt for drap på nyfødte (innen 24 timer etter fødsel).
– Det betyr imidlertid ikke at det ikke har skjedd slike drap, sier Ottesen.
I sin forskning bruker hun ikke samme juridiske forståelse av barnedrap som Kripos opererer med i sin drapsstatistikk. De registrerer kun overlagte og forsettlige drap. Ottesen registrerer også dødelig vold – legemsbeskadigelse med døden som følge, som drap i sin forskning.
– Samlivsbrudd en risiko
Internasjonal forskningslitteratur viser at samlivsbrudd gir en økt risiko for barnedrap, blant annet hvis barnet bor sammen med en forelder som ikke er genetisk i slekt. Dette gjelder imidlertid ikke adoptiv- og fosterforeldre, opplyser Ottesen.
– Forskningen min viser den samme tendensen i Norge også. Foreldre som ikke føler at de strekker til og som er i en krise, blir sårbare for å begå barnedrap. Men det kan også skje i forbindelse med disiplinering av barnet, sier kriminologen.
– Drapstanker
Ottesen mener at samfunnet må være mer bevisst på at menn og kvinner i en livskrise kan få drapstanker. Hun mener også at det er viktig å snakke om dette, noe som kan gjøre det lettere for foreldre i vanskelige situasjoner å be om hjelp hvis de har slike tanker.
– Jeg snakker ikke om å starte en heksejakt, men heller det å hjelpe dem med å være gode foreldre samt gjøre det mulig for dem å si at de har drapstanker, hvis de går med det. Jo mer vi snakker om dette, jo lettere er det å tørre å ta kontakt med fagfolk eller andre for å be om hjelp, sier Ottesen.